Den startet med at min kjære bestemor forlot vår verden og entret den neste.
Den var for min del også preget av jobbing. Men først av alt var den preget av at jeg skulle reise hjem. Kvelden før avreise var det eksamensfest, noe som var et svært trivelig selskap. Da mener jeg ikke i betydningen utagerende og unødig fuktig, men i sin faktiske betydning. Det var veldig trivlig. Jeg husker at jeg satt klokken 0400 eller deromkring og diskuterte impresjonismen og Edvard Munch's bidrag til denne kunstretningen. Og særlig full var jeg heller ikke, skulle jeg gjort noe lignende for ett år siden hadde jeg sannsynligvis vært hinsides.
Uansett, jeg var hjemme klokken fem, cirka. Toget til Oslo gikk klokken 0755. Jeg satte alarmen på 0700, skrudde på "vekkerklokke" profilen, og la telefonen laangt unna. Jeg husker ikke helt hva som skjedde klokka 0700, men det må ha forløpt omtrent slik:
Klokka ringer. Jeg står opp for å få vekk den infernalske, irriterende lyden. Hva er det som ringer forresten? Å, det er mobilen min, jeg skulle visst stå opp nå. Jeg skrur den av. Setter den ikke på slumre, jeg skrur alarmen helt av. Jeg legger meg igjen. Jeg legger meg igjen!? Hvor kom den gode ideen fra? Antagelig fra det senteret av hjernen som sier "bare fem minutter til". Det neste jeg husker er at klokken er ni. Jeg våkner av meg selv. Jada, nå funker biouret...
Etter å ha revet meg selv i håret innser jeg at det er bare å sjekke sine alternativer, og heldigvis, neste tog vil koste meg omkring 1300 kroner. Så blir det buss da. Den går kl 1400. Jeg kan sove videre, og selv om det er ergelig føles det ganske godt. Jeg er jo tross alt nokså trøtt.
Så litt over ett haster jeg ned til busstasjonen og sjekker inn på E16 expressen, som til min gledelige overraskelse har innført makspris på 290 kroner. Dessuten får jeg refundert togbilletten, og jeg ender opp med å spare ca 6 kroner. Men jeg må skrangle på buss, og jeg er hjemme klokka ett istedet for klokka fem. Så så gøy var den hjemreisen.
Da hjelper det litt at jeg blir møtt på stasjonen hjemme, og jeg, Jon og Sara spiser en kebab sammen på den lokale kebabsjappa.
Ellers jobbet jeg frem til lille julaften, hvor jeg deretter reiste opp til Brumunddal for å være litt med Mamma og Dag (min stefar). Så bar det ned igjen til min søster (der jeg hadde bodd i dagene før) for å feire julaften. Dag har forresten et stående veddemål på en flaske cognac på at USA blir "hevet ut" av Irak i løpet av 2005. Vi strandet på å definere hva "hevet ut" ville si.
1. juledag reiste jeg tilbake til Brumunddal for å ha middagen der, og der ble jeg til 2. juledag. Da reiste jeg tilbake til Eidsvoll, ble plukket opp av Arne-Olaf (svoger) og reiste til Vilberg (der søsteren min bor). Kort tid etter reiste vi alle til Dokken for å delta i det tradisjonelle familieselskapet som tante og onkel arrangerer. Et veldig flott selskap, selv om bestemor manglet. 3. juledag hadde jeg fri (puh), og fra 4. dag jobbet jeg frem til nyttårsaften.
Hektiske dager som man forstår.
Nyttårsaften var også en fin aften. Vi (jeg og Jon) hadde en god stund i forveien, jeg tror vi begynte i november, forhørt oss om muligheten for å samle en god gjeng hjemme hos han. Hadde vi vært 100% suksessfulle ville vi samlet hele den gamle gjengen fra 1999. Til slutt var det bare Øystein som manglet, og i tillegg fikk noen ekstra, så da var vi vel 95% suksessfulle. Selskapet gikk meget fint, og jeg tror faktisk alle koste seg storartet. Nok en gang, ingen ble overstadig fulle, men kun i godt humør. Det kan virke som vi har oppnådd noe her, enda et skritt mot det å bli voksen?
Så to skritt mot voksenheten i 2004. Tre siden 1999. Planene for 2005 innebærer fast jobb og egen leilighet. Så, hvis voksenlivet følger "the 12-step programme".. Vel, så ser det kanskje slik ut:
- Flytte fra bardomshjemmet/bygda
- Velge utdanning/deltidsjobb/sin første jobb
- Ønske seg egen leilighet
- Få egen leilighet
- Skaffe seg fast jobb
- Få en kjæreste
- Gjøre denne om til samboer
- Kjøpe bil
- Kjøpe leilighet/hus
- Få barn
- Skaffe seg hund
- Bli gammel (denne kan ta tid)
Punkt 6 og 7 kan evt. komme en del tidligere enn de er satt opp her, men det har egentlig ingen betydning. Du blir like voksen like fordømt. Jeg for min del har nå kommet til punkt 3. Det tok meg 9 år. Med lineær stigning vil det si at når jeg er 36 får jeg kjæreste, drømmer om egen leilighet, men har fast jobb. Har noen lest High Fidelity? Jeg ser et mønster her...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar