Ok, det er søndag natt, teknisk sett allerede mandag, og det har det vært i snart tre kvarter. I morgen er det striskjorte og havrelefse igjen, og helgen er over for denne gang. Jeg har forresten aldri gått med striskjorte, og havrelefse har jeg ikke smakt. Jeg tviler på det er særlig godt, så jeg stresser ikke med å prøve. Kanskje det er sunt? Sannsynligvis er det det.
På torsdag gjorde jeg faktisk ingenting. Jeg var ikke engang ute av leiligheten. Knapt nok utenfor rommet mitt. Det føltes egentlig ganske trist, så på fredag bestemte jeg meg for å gjøre noe. Langhåret som jeg hadde blitt fant jeg ut at tiden var kommet for å klippe meg igjen. Forrige gang jeg gjorde det, hos en hyggelig frisørinne nede i Marken, betalte jeg deler av skjorta mi (selv om jeg ikke gikk med skjorte den dagen), så gadd jeg ikke bruke så mye penger (300-something) på hårklipp. Løsning: jeg gikk til en innvandrersjappe.
Nå håper jeg ingen av våre nye landsmenn blir støtt, men jeg fant fort ut hva de resterende 150 kronene hos en utdannet(?) frisør går til (klippen hos en gjennomsnittsiraker koster ca 150). Det du betaler for er service, skikkelig utstyr, og pent hår. Hvis man regner på timebetalingen (ut fra hva du betaler og hvor lang tid de bruker på deg) hos de respektive frisører (norsk vs. utenlandsk) finner du ut noe sånt som dette: Norsk, ca 25 minutt, 300 kroner. Det gir 720 kr/t. Utenlandsk, ca ti minutt (kanskje under), 150 kroner. Det gir 900 kr/t. Altså er den eksotiske frisøren dyrere enn den hjemlige, og på kjøpet får du en hyggelig frisør og hår som er klippet pent, om enn noe lengre enn du ønsket. Irakeren (jeg er ikke sikker på om han var derfra, men la oss anta det for eksemplets skyld) snakket nesten ikke med meg, og saks brukte han i omtrent 2 minutter. Resten var maskin. Det var jo tydelig at han hadde gjort dette før, for det hele var jo over omtrent før jeg hadde satt meg ned. En beundringsverdig effektivitet, men service hadde han nok ikke hørt om. Men bevares, for halv pris på klippen klager ikke jeg.
Senere samme kveld satt jeg hos Roald med noen venner og spilte poker. Skikkelig poker, det vil si Texas hold'em og ikke den vanlige Five card draw, og med chips (ikke potetgull, men sjetonger -rett nok ikke skikkelige keramiske chips, men de dugde). Til dette drakk vi cognac av beste sort, en Elyssée XO som man, etter vinmonopolets nettliste å dømme, ikke får kjøpt over disk i Norge. Kanskje de i så tilfelle må smøres litt? Hehehe... Uansett, cognacen var kjempegod, og det var ordentlig moro å spille poker igjen. Dagen etter, altså i går, gjentok vi bedriften, denne gang var drikket Hansa fatøl og en Bowmore 12 år gammel maltwhisky fra Islay i Skottland. Skal du noen gang forklare noen hva røyksmak i en whisky er så server denne. Vil du ha mer røyk må du tenne på flis og sniffe det rett inn, for her snakker vi mengder av røyk. Men så er det da også slikt Islay-whiskyene er kjent for. Vanligvis liker jeg ikke brunt brennevin, men fredagens cognac og lørdagens whisky satte meg litt på andre tanker.
Senere gikk vi på byen og ble beruset. Det gidder jeg ikke fortelle om, for det er ikke så interessant, men moro var det.
Og alle var enige om at det hadde vært en god helg!
mandag, januar 31, 2005
torsdag, januar 27, 2005
Speil
For en stund siden fikk jeg etterlysninger på at jeg var sen med å legge ut noe her, og mange lurte på om jeg hadde lagt inn årene. Men nå ser jeg at det er flere enn meg som sliter med å få ut noe! Jon f.ek.s har ikke postet siden 20. januar, og det er en uke siden i dag. Så da får jeg si det samme som folk har sagt til meg: Jeg trenger input! Dere må komme igang igjen!
onsdag, januar 26, 2005
Lookout Joe
Endelig kom bildet mitt opp på profilen! Tatt i betraktning at jeg la det inn for fem dager siden, så var det vel egentlig på tide. Det er derfor det samme bildet ligger postet ved siden av, fordi man av en eller annen ugudelig grunn ikke kan uploade bilde fra harddisken. Neida, man må allerede ha det liggende på en webadresse, så den som bruker blogspot som sin første "hjemmeside" får et noe kinkig problem med å legge ut et fint bilde av seg selv sånn at folk kan se hvordan man ser ut. Nå lærte jeg meg heldigvis å bruke Hello (ligger noe reklame for det på blogspot siden et sted), sånn at jeg kan laste opp bilder, men uten det ville bloggen min sett tre hakk mer kjedelig ut.
Men nå kan dere iallefall se meg, mens jeg myser hardt mot verden, godt plassert i høyre hjørne... Speakin' out!
Men nå kan dere iallefall se meg, mens jeg myser hardt mot verden, godt plassert i høyre hjørne... Speakin' out!
tirsdag, januar 25, 2005
En milepæl
Jeg har publisert en plateanmeldelse av Kurt Nilsen. Og gitt ham skryt. Hvem skulle trodd det?
http://www.panorama.no/vis.php?kat=1&did=3802
http://www.panorama.no/vis.php?kat=1&did=3802
fredag, januar 21, 2005
Hei verden!
You can say the soul is gone,
the feeling's just not there.
Not like it was so long ago.
You can say the soul is gone
and close another door.
Just be sure that yours
is not the one.
Neida, jeg har ikke helt forsvunnet fra verden slik enkelte har hevdet. Ryktene om min "død" er sterkt overdrevet. Nå har jeg latt Gud og hvermann se fyllesyke-ansiktet mitt på nettet i en uke, så det er vel på tide å rykke det litt nedover. For de som ikke la to og to sammen (2+2=4) så kan jeg jo informere om at det bildet var tatt med ønskelisteobjekt nummer 1 fra posten noen uker tilbake. Jepp, jeg har fått meg digitalkamera, et Sony DSC-W1. Med 5 Megapixler, 3x optisk zoom, og noen digitale zoomasjer også, for de gangene man har bruk for det. Den har en memorystick med 32 Megabyte minne på (noe som forhåpentligvis endrer seg snart - ikke at brikken transformeres, den vil nok alltid være stuck med 32 MB minne, men jeg vil sikkert kjøpe en venn til den. En storebror om du vil). Uansett, kameraet er bra, nå mangler jeg bare å ta det med ut på bytur, noe jeg akter å gjøre i kveld. Det har nemlig bodd inne hos meg og akklimatisert seg en stund nå. (eller det er ikke mer ta bilde av her hjemme, alt etter hvilket ståsted du har)
Hva har jeg gjort den siste uken? Vel, hver dag mellom 0930 og 1400 har jeg for det meste befunnet meg på Landås, a.k.a skolen, etter det har jeg vært litt hjemme, litt hos Roald, litt hos Pål, og i går var jeg ute på byen igjen.. På nachspielet møtte jeg en passe freaky jente/dame. Hun var et sted mellom 30 og 40 år gammel, og så fort hun fikk nyss om at jeg driver med musikkanmeldelser skulle jeg nagles til veggen. Jeg fikk spørsmål om hva som skjer med den moderne rocken og popen, og hvilken fremtid bluesen har og så videre. Hele tiden mens hun forsøkte å sette det "Bertine Zetlitz uttrykket" mot meg, og forsøke å være et par hakk hvassere enn meg, slik at jeg ikke fremsto som interessert musikkentusiast, men en uvitende tulling som påberoper seg å kunne noe om musikk. Noe som selvfølgelig er helt sant.Vondt drikke fikk vi også.. Men ellers var det en morsom fest!
I dag skal jeg på quiz klokken seks, sammen med en venninne. Jeg liker å gå på quiz, det er et morsomt alternativ til vanlig bygåing, og for en som digger å spille TP er det midt i blinken. Med litt dyktighet klarer man å svare riktig på spørsmålene, og kanskje er man så heldig at man vinner. Det gjorde vi nesten sist jeg var med (andre plass). Så i dag er det duket for å ta det siste steget opp på pallen!
Så inntil neste gang; tjobing!
the feeling's just not there.
Not like it was so long ago.
You can say the soul is gone
and close another door.
Just be sure that yours
is not the one.
Neida, jeg har ikke helt forsvunnet fra verden slik enkelte har hevdet. Ryktene om min "død" er sterkt overdrevet. Nå har jeg latt Gud og hvermann se fyllesyke-ansiktet mitt på nettet i en uke, så det er vel på tide å rykke det litt nedover. For de som ikke la to og to sammen (2+2=4) så kan jeg jo informere om at det bildet var tatt med ønskelisteobjekt nummer 1 fra posten noen uker tilbake. Jepp, jeg har fått meg digitalkamera, et Sony DSC-W1. Med 5 Megapixler, 3x optisk zoom, og noen digitale zoomasjer også, for de gangene man har bruk for det. Den har en memorystick med 32 Megabyte minne på (noe som forhåpentligvis endrer seg snart - ikke at brikken transformeres, den vil nok alltid være stuck med 32 MB minne, men jeg vil sikkert kjøpe en venn til den. En storebror om du vil). Uansett, kameraet er bra, nå mangler jeg bare å ta det med ut på bytur, noe jeg akter å gjøre i kveld. Det har nemlig bodd inne hos meg og akklimatisert seg en stund nå. (eller det er ikke mer ta bilde av her hjemme, alt etter hvilket ståsted du har)
Hva har jeg gjort den siste uken? Vel, hver dag mellom 0930 og 1400 har jeg for det meste befunnet meg på Landås, a.k.a skolen, etter det har jeg vært litt hjemme, litt hos Roald, litt hos Pål, og i går var jeg ute på byen igjen.. På nachspielet møtte jeg en passe freaky jente/dame. Hun var et sted mellom 30 og 40 år gammel, og så fort hun fikk nyss om at jeg driver med musikkanmeldelser skulle jeg nagles til veggen. Jeg fikk spørsmål om hva som skjer med den moderne rocken og popen, og hvilken fremtid bluesen har og så videre. Hele tiden mens hun forsøkte å sette det "Bertine Zetlitz uttrykket" mot meg, og forsøke å være et par hakk hvassere enn meg, slik at jeg ikke fremsto som interessert musikkentusiast, men en uvitende tulling som påberoper seg å kunne noe om musikk. Noe som selvfølgelig er helt sant.Vondt drikke fikk vi også.. Men ellers var det en morsom fest!
I dag skal jeg på quiz klokken seks, sammen med en venninne. Jeg liker å gå på quiz, det er et morsomt alternativ til vanlig bygåing, og for en som digger å spille TP er det midt i blinken. Med litt dyktighet klarer man å svare riktig på spørsmålene, og kanskje er man så heldig at man vinner. Det gjorde vi nesten sist jeg var med (andre plass). Så i dag er det duket for å ta det siste steget opp på pallen!
Så inntil neste gang; tjobing!
lørdag, januar 15, 2005
Jeg har en venninne. Hun er ikke akkurat kjent for å legge bånd på seg når det gjelder å fortelle om ting, ikke slik at hun ikke kan holde på en hemmelighet, men det finnes ikke mye hun vegrer seg for å fortelle. Så her om dagen ringte hun meg (det hender hun gjør det når hun er pratesjuk) og fortalte meg at hun hadde prøvd jentesex.
Hun sa det omtrent like tilforlatelig som jeg nettopp skrev det, som om det var den minste sak i verden, som om det bare datt ut av henne. Hun kalte det "vittig" og lo litt. Jeg satt der og prøvde å la sjokket roe seg... Det var ikke så mye at jeg er motstander av jentesex, jeg mener, i de rette øyeblikk kan vel alle gutter være enig i at det er litt spennende å tenke på to jenter som har seg, men som jeg sa til venninnen min: dette er noe som foregår på pornofilm, på nettet og oppe i det skitne hodet til alle menn. Ikke i virkeligheten. Ikke med noen man kjenner.
Ikke er hun lesbisk heller, hverken hun eller hun som var andreparten. Så sjokket mitt hadde flere årsaker:
Hun sa det omtrent like tilforlatelig som jeg nettopp skrev det, som om det var den minste sak i verden, som om det bare datt ut av henne. Hun kalte det "vittig" og lo litt. Jeg satt der og prøvde å la sjokket roe seg... Det var ikke så mye at jeg er motstander av jentesex, jeg mener, i de rette øyeblikk kan vel alle gutter være enig i at det er litt spennende å tenke på to jenter som har seg, men som jeg sa til venninnen min: dette er noe som foregår på pornofilm, på nettet og oppe i det skitne hodet til alle menn. Ikke i virkeligheten. Ikke med noen man kjenner.
Ikke er hun lesbisk heller, hverken hun eller hun som var andreparten. Så sjokket mitt hadde flere årsaker:
- Hun sa det rett ut uten å nøle eller være sky.
- Hun er en venninne av meg (begge er faktisk).
- Hun er ikke lesbisk.
- Jeg har ikke hatt "jentesex" på en stund, men hun får.
Her er noe å tenke over.
Hvis man har vært lenge i en tilstand føles det som oftest godt å komme i den motsatte.
Dette er en universiell regel som gjelder for (nesten) alle områder i livet. La meg underbygge dette med noen eksempler. Hvis man f.eks har vært lenge uten kjæreste; det føles bra å endelig få en. Det samme gjelder i motsatt tilfelle; hvis man har hatt kjæreste lenge (underforstått at forholdet har begynt å skrante) føles det godt å bli single igjen. Hvis man har vært arbeidsledig over en lengre periode vil det være godt å endelig komme seg i jobb, og har man vært lenge i jobb (eller på jobb) vil det være godt å la være å jobbe. Hvis man har vært lenge våken så føles det godt å sove. Har du sovet lenge er det godt å stå opp. Har du sittet lenge på bussen eller i en bil er det godt å "strekke litt på bena", men hvis du har "strekt" lenge (f.eks gått over en lang strekning) er det godt å sette seg på bussen eller i en bil. Har du vært lenge hjemme er det godt å reise bort. Har du vært lenge på reise er det godt å komme hjem. Har du vært lenge omringet av gutter er det godt å snakke med jenter.
Listen er lang over eksempler, for som sagt dette gjelder alt. Det er noe som heter at forandring fryder, og det er selvfølgelig helt sant. Hvis man har gjort noe for lenge, slik at man har stivnet i et mønster eller rett og slett bare gått lei, vil det gi en glede å oppheve denne tilstanden og gå over i den motsatte. Det vil ikke føles like godt å forflytte seg over i en tilstand som ligger midt i mellom ytterpunktene, dvs noe som er halvveis eller halvhjertet. Noen eksempler her også: Har du vært lenge single er det ikke fullt så bra å komme i et av/på forhold. Har du vært lenge våken er det ikke like bra å sitte på sengen eller å ligge og døse. Eller har du sittet lenge på bussen er det ikke så bra å sette seg på en sykkel. Det man vil er å slappe av, sove, finne seg et fast og stabilt forhold.
Altså, etter for langt opphold i en tilstand vil et faseskifte til det motsatte oppleves som behagelig.
Dette er en universiell regel som gjelder for (nesten) alle områder i livet. La meg underbygge dette med noen eksempler. Hvis man f.eks har vært lenge uten kjæreste; det føles bra å endelig få en. Det samme gjelder i motsatt tilfelle; hvis man har hatt kjæreste lenge (underforstått at forholdet har begynt å skrante) føles det godt å bli single igjen. Hvis man har vært arbeidsledig over en lengre periode vil det være godt å endelig komme seg i jobb, og har man vært lenge i jobb (eller på jobb) vil det være godt å la være å jobbe. Hvis man har vært lenge våken så føles det godt å sove. Har du sovet lenge er det godt å stå opp. Har du sittet lenge på bussen eller i en bil er det godt å "strekke litt på bena", men hvis du har "strekt" lenge (f.eks gått over en lang strekning) er det godt å sette seg på bussen eller i en bil. Har du vært lenge hjemme er det godt å reise bort. Har du vært lenge på reise er det godt å komme hjem. Har du vært lenge omringet av gutter er det godt å snakke med jenter.
Listen er lang over eksempler, for som sagt dette gjelder alt. Det er noe som heter at forandring fryder, og det er selvfølgelig helt sant. Hvis man har gjort noe for lenge, slik at man har stivnet i et mønster eller rett og slett bare gått lei, vil det gi en glede å oppheve denne tilstanden og gå over i den motsatte. Det vil ikke føles like godt å forflytte seg over i en tilstand som ligger midt i mellom ytterpunktene, dvs noe som er halvveis eller halvhjertet. Noen eksempler her også: Har du vært lenge single er det ikke fullt så bra å komme i et av/på forhold. Har du vært lenge våken er det ikke like bra å sitte på sengen eller å ligge og døse. Eller har du sittet lenge på bussen er det ikke så bra å sette seg på en sykkel. Det man vil er å slappe av, sove, finne seg et fast og stabilt forhold.
Altså, etter for langt opphold i en tilstand vil et faseskifte til det motsatte oppleves som behagelig.
tirsdag, januar 11, 2005
Dette irriterer meg litt. En fyr har hatt en ulykke i en Ferrari, greit nok og trist nok. Men hvorfor må avisene på død og liv karakterisere bilen som "rådyr"? Er det liksom det at bilen var dyr som er årsaken til ulykken? Eller er det snarere den fordommen at dyre biler går fort, og at førere av dyre biler som går fort er hensynsløse? Og sier ikke da avisen indirekte at man ikke burde kjøre dyre (og raske) sportsbiler? Når man så tenker på alle bildespesialene med "her er drømmebilene" eller tekster som "har du snørrogførti milliarder å svi kan du få denne lekre kjerra", ja da virker moralen noe vag, for å si det mildt. (Klippet er fra VG-Nett.)
fredag, januar 07, 2005
Om å kjøre ledd-buss i Bergen
Hvis du noen gang skal kjøre ledd-buss i Bergen, eller et annet sted, sjekk ut dette. Akkurat i leddet er det fire seter som sitter på en dreieskive, og hver gang bussen svinger svinger du også. Prøv det! Det er garantert det nærmeste du kommer tivoli på en buss...
Julen 2004
Julen 2004 var både en trist og en god jul.
Den startet med at min kjære bestemor forlot vår verden og entret den neste.
Den var for min del også preget av jobbing. Men først av alt var den preget av at jeg skulle reise hjem. Kvelden før avreise var det eksamensfest, noe som var et svært trivelig selskap. Da mener jeg ikke i betydningen utagerende og unødig fuktig, men i sin faktiske betydning. Det var veldig trivlig. Jeg husker at jeg satt klokken 0400 eller deromkring og diskuterte impresjonismen og Edvard Munch's bidrag til denne kunstretningen. Og særlig full var jeg heller ikke, skulle jeg gjort noe lignende for ett år siden hadde jeg sannsynligvis vært hinsides.
Uansett, jeg var hjemme klokken fem, cirka. Toget til Oslo gikk klokken 0755. Jeg satte alarmen på 0700, skrudde på "vekkerklokke" profilen, og la telefonen laangt unna. Jeg husker ikke helt hva som skjedde klokka 0700, men det må ha forløpt omtrent slik:
Klokka ringer. Jeg står opp for å få vekk den infernalske, irriterende lyden. Hva er det som ringer forresten? Å, det er mobilen min, jeg skulle visst stå opp nå. Jeg skrur den av. Setter den ikke på slumre, jeg skrur alarmen helt av. Jeg legger meg igjen. Jeg legger meg igjen!? Hvor kom den gode ideen fra? Antagelig fra det senteret av hjernen som sier "bare fem minutter til". Det neste jeg husker er at klokken er ni. Jeg våkner av meg selv. Jada, nå funker biouret...
Etter å ha revet meg selv i håret innser jeg at det er bare å sjekke sine alternativer, og heldigvis, neste tog vil koste meg omkring 1300 kroner. Så blir det buss da. Den går kl 1400. Jeg kan sove videre, og selv om det er ergelig føles det ganske godt. Jeg er jo tross alt nokså trøtt.
Så litt over ett haster jeg ned til busstasjonen og sjekker inn på E16 expressen, som til min gledelige overraskelse har innført makspris på 290 kroner. Dessuten får jeg refundert togbilletten, og jeg ender opp med å spare ca 6 kroner. Men jeg må skrangle på buss, og jeg er hjemme klokka ett istedet for klokka fem. Så så gøy var den hjemreisen.
Da hjelper det litt at jeg blir møtt på stasjonen hjemme, og jeg, Jon og Sara spiser en kebab sammen på den lokale kebabsjappa.
Ellers jobbet jeg frem til lille julaften, hvor jeg deretter reiste opp til Brumunddal for å være litt med Mamma og Dag (min stefar). Så bar det ned igjen til min søster (der jeg hadde bodd i dagene før) for å feire julaften. Dag har forresten et stående veddemål på en flaske cognac på at USA blir "hevet ut" av Irak i løpet av 2005. Vi strandet på å definere hva "hevet ut" ville si.
1. juledag reiste jeg tilbake til Brumunddal for å ha middagen der, og der ble jeg til 2. juledag. Da reiste jeg tilbake til Eidsvoll, ble plukket opp av Arne-Olaf (svoger) og reiste til Vilberg (der søsteren min bor). Kort tid etter reiste vi alle til Dokken for å delta i det tradisjonelle familieselskapet som tante og onkel arrangerer. Et veldig flott selskap, selv om bestemor manglet. 3. juledag hadde jeg fri (puh), og fra 4. dag jobbet jeg frem til nyttårsaften.
Hektiske dager som man forstår.
Nyttårsaften var også en fin aften. Vi (jeg og Jon) hadde en god stund i forveien, jeg tror vi begynte i november, forhørt oss om muligheten for å samle en god gjeng hjemme hos han. Hadde vi vært 100% suksessfulle ville vi samlet hele den gamle gjengen fra 1999. Til slutt var det bare Øystein som manglet, og i tillegg fikk noen ekstra, så da var vi vel 95% suksessfulle. Selskapet gikk meget fint, og jeg tror faktisk alle koste seg storartet. Nok en gang, ingen ble overstadig fulle, men kun i godt humør. Det kan virke som vi har oppnådd noe her, enda et skritt mot det å bli voksen?
Så to skritt mot voksenheten i 2004. Tre siden 1999. Planene for 2005 innebærer fast jobb og egen leilighet. Så, hvis voksenlivet følger "the 12-step programme".. Vel, så ser det kanskje slik ut:
Den startet med at min kjære bestemor forlot vår verden og entret den neste.
Den var for min del også preget av jobbing. Men først av alt var den preget av at jeg skulle reise hjem. Kvelden før avreise var det eksamensfest, noe som var et svært trivelig selskap. Da mener jeg ikke i betydningen utagerende og unødig fuktig, men i sin faktiske betydning. Det var veldig trivlig. Jeg husker at jeg satt klokken 0400 eller deromkring og diskuterte impresjonismen og Edvard Munch's bidrag til denne kunstretningen. Og særlig full var jeg heller ikke, skulle jeg gjort noe lignende for ett år siden hadde jeg sannsynligvis vært hinsides.
Uansett, jeg var hjemme klokken fem, cirka. Toget til Oslo gikk klokken 0755. Jeg satte alarmen på 0700, skrudde på "vekkerklokke" profilen, og la telefonen laangt unna. Jeg husker ikke helt hva som skjedde klokka 0700, men det må ha forløpt omtrent slik:
Klokka ringer. Jeg står opp for å få vekk den infernalske, irriterende lyden. Hva er det som ringer forresten? Å, det er mobilen min, jeg skulle visst stå opp nå. Jeg skrur den av. Setter den ikke på slumre, jeg skrur alarmen helt av. Jeg legger meg igjen. Jeg legger meg igjen!? Hvor kom den gode ideen fra? Antagelig fra det senteret av hjernen som sier "bare fem minutter til". Det neste jeg husker er at klokken er ni. Jeg våkner av meg selv. Jada, nå funker biouret...
Etter å ha revet meg selv i håret innser jeg at det er bare å sjekke sine alternativer, og heldigvis, neste tog vil koste meg omkring 1300 kroner. Så blir det buss da. Den går kl 1400. Jeg kan sove videre, og selv om det er ergelig føles det ganske godt. Jeg er jo tross alt nokså trøtt.
Så litt over ett haster jeg ned til busstasjonen og sjekker inn på E16 expressen, som til min gledelige overraskelse har innført makspris på 290 kroner. Dessuten får jeg refundert togbilletten, og jeg ender opp med å spare ca 6 kroner. Men jeg må skrangle på buss, og jeg er hjemme klokka ett istedet for klokka fem. Så så gøy var den hjemreisen.
Da hjelper det litt at jeg blir møtt på stasjonen hjemme, og jeg, Jon og Sara spiser en kebab sammen på den lokale kebabsjappa.
Ellers jobbet jeg frem til lille julaften, hvor jeg deretter reiste opp til Brumunddal for å være litt med Mamma og Dag (min stefar). Så bar det ned igjen til min søster (der jeg hadde bodd i dagene før) for å feire julaften. Dag har forresten et stående veddemål på en flaske cognac på at USA blir "hevet ut" av Irak i løpet av 2005. Vi strandet på å definere hva "hevet ut" ville si.
1. juledag reiste jeg tilbake til Brumunddal for å ha middagen der, og der ble jeg til 2. juledag. Da reiste jeg tilbake til Eidsvoll, ble plukket opp av Arne-Olaf (svoger) og reiste til Vilberg (der søsteren min bor). Kort tid etter reiste vi alle til Dokken for å delta i det tradisjonelle familieselskapet som tante og onkel arrangerer. Et veldig flott selskap, selv om bestemor manglet. 3. juledag hadde jeg fri (puh), og fra 4. dag jobbet jeg frem til nyttårsaften.
Hektiske dager som man forstår.
Nyttårsaften var også en fin aften. Vi (jeg og Jon) hadde en god stund i forveien, jeg tror vi begynte i november, forhørt oss om muligheten for å samle en god gjeng hjemme hos han. Hadde vi vært 100% suksessfulle ville vi samlet hele den gamle gjengen fra 1999. Til slutt var det bare Øystein som manglet, og i tillegg fikk noen ekstra, så da var vi vel 95% suksessfulle. Selskapet gikk meget fint, og jeg tror faktisk alle koste seg storartet. Nok en gang, ingen ble overstadig fulle, men kun i godt humør. Det kan virke som vi har oppnådd noe her, enda et skritt mot det å bli voksen?
Så to skritt mot voksenheten i 2004. Tre siden 1999. Planene for 2005 innebærer fast jobb og egen leilighet. Så, hvis voksenlivet følger "the 12-step programme".. Vel, så ser det kanskje slik ut:
- Flytte fra bardomshjemmet/bygda
- Velge utdanning/deltidsjobb/sin første jobb
- Ønske seg egen leilighet
- Få egen leilighet
- Skaffe seg fast jobb
- Få en kjæreste
- Gjøre denne om til samboer
- Kjøpe bil
- Kjøpe leilighet/hus
- Få barn
- Skaffe seg hund
- Bli gammel (denne kan ta tid)
Punkt 6 og 7 kan evt. komme en del tidligere enn de er satt opp her, men det har egentlig ingen betydning. Du blir like voksen like fordømt. Jeg for min del har nå kommet til punkt 3. Det tok meg 9 år. Med lineær stigning vil det si at når jeg er 36 får jeg kjæreste, drømmer om egen leilighet, men har fast jobb. Har noen lest High Fidelity? Jeg ser et mønster her...
torsdag, januar 06, 2005
Juni - Desember
Sommeren var våt og kald. Den er best å la være å nevne, med unntak av ferieturen jeg gjorde. Jeg og Jon pakket bilen (hans bil) og fylte den opp med engangsgriller, to stoler, et telt, soveposer, to puter og klær for en uke. For 2000 kroner skulle vi vest til Rjukan, sør til Kristiansand, øst til Tønsberg og nord til Eidsvoll. En skikkelig rundtur med andre ord. Underveis var vi i dyreparken, et badeland, et steinmuseum, sølvgruvene, utallige kiosker og campingplasser. Vi klarte budsjettet (med unntak av en parkeringsbot), og har et godt minne fra sommeren '04 likevel...
Med høsten kom flyttelasset, som så ofte før (jeg flyttet fire ganger i løpet av mine fem år i sogndal). I Bergen ventet Lost Weekend festival og varm høst med mye bading. Det var flotte uker, toppet av barnedåp den 15. august for Hannah, min niese. Det er rart, jeg har blitt en mye stoltere onkel enn jeg trodde jeg skulle bli...
Ellers, som den som har lest blogg her ellers har observert; det har regnet mye i Bergen. Det regner alltid mye i Bergen, men denne høsten har det visst vært verre enn vanlig. Onde tunger vil ha det til at det hele begynte når jeg flyttet hit, og kanskje er det noe i det? Men regnet har det iallefall gjort uavbrutt. Helt siden september.
For å gjøre en lang historie svært kort: fin klasse, nye venner og venninner, tre eksamener, C, A og C. Skolemessig oppsummert; storfornøyd! Det er godt å se at det man arbeider for faktisk betaler seg in the end. Det gir meg følelsen av å ha lykkes med noe, å ha tatt et riktig valg.
Så livet i Bergen har behandlet meg ganske bra. Men jeg begynner å bli lei av å bo i bofellesskap, jeg er lei av å gå oppå andre hele tiden, jeg er lei av å måtte ta hensyn til andre enn meg selv. Kanskje høres det egoistisk ut, men det er et skritt mot det å bli voksen (har jeg latt meg fortelle). Jeg drømmer om min egen stue, mitt eget bad, mitt eget kjøkken, og selvfølgelig mitt eget enorme stereoanlegg.... *sikle*
Med høsten kom flyttelasset, som så ofte før (jeg flyttet fire ganger i løpet av mine fem år i sogndal). I Bergen ventet Lost Weekend festival og varm høst med mye bading. Det var flotte uker, toppet av barnedåp den 15. august for Hannah, min niese. Det er rart, jeg har blitt en mye stoltere onkel enn jeg trodde jeg skulle bli...
Ellers, som den som har lest blogg her ellers har observert; det har regnet mye i Bergen. Det regner alltid mye i Bergen, men denne høsten har det visst vært verre enn vanlig. Onde tunger vil ha det til at det hele begynte når jeg flyttet hit, og kanskje er det noe i det? Men regnet har det iallefall gjort uavbrutt. Helt siden september.
For å gjøre en lang historie svært kort: fin klasse, nye venner og venninner, tre eksamener, C, A og C. Skolemessig oppsummert; storfornøyd! Det er godt å se at det man arbeider for faktisk betaler seg in the end. Det gir meg følelsen av å ha lykkes med noe, å ha tatt et riktig valg.
Så livet i Bergen har behandlet meg ganske bra. Men jeg begynner å bli lei av å bo i bofellesskap, jeg er lei av å gå oppå andre hele tiden, jeg er lei av å måtte ta hensyn til andre enn meg selv. Kanskje høres det egoistisk ut, men det er et skritt mot det å bli voksen (har jeg latt meg fortelle). Jeg drømmer om min egen stue, mitt eget bad, mitt eget kjøkken, og selvfølgelig mitt eget enorme stereoanlegg.... *sikle*
Januar - Juni
2004 var det siste året jeg studerte i Sogndal. Det var jeg klar på helt siden jeg begynte på det siste året på lærerskolen. Grunnen var enkel; jeg trengte miljøforandring. Akkurat på samme måte som jeg trengte det når jeg forlot Eidsvoll i 1999. Den gangen angret jeg riktignok litt den siste tiden, men det var det slutt på så fort jeg kom til vestlandet. Jeg har egentlig alltid likt meg på vestlandet, noe som er rart iogmed at jeg ikke har slekt der, jeg hadde nesten ikke vært der før jeg flytta, og stort sett ingen idé om hvordan det ville være å bo så langt hjemmefra. Men det var vel et skritt i retning av det å forsøke å bli voksen av noe slag... Noe jeg fremdeles ikke har blitt. Så kanskje var det ikke vellykket?
Joda, jeg angrer ikke et sekund på at jeg reiste vestover. Jeg kan faktisk ikke i dag tenke meg hva annet jeg skulle ha gjort, alle veier var åpne i det valget ble tatt. Så nå, etter noe famling med veivalgene mine sitter jeg faktisk med en utdannelse. Og den utdannelsen ble avsluttet i juni 2004. Jeg er den stolte eier av et vitnemål (ikke alle fra klassen min har det) og tittelen adjunkt.
Men, grisk som jeg er, jeg ville ikke slutte der. Ved å gå enda et år på skole vil jeg kunne smykke med med et tillegg til tittelen min, nemlig "med opprykk". Noe som i praksis vil si "med mer lønn." Eller "uten jobb", alt etter hvilket ståsted man tar. Så etter å, med nød og neppe, å ha bestått alle eksamener på vårparten forlot jeg Sogndal. En bygd der jeg hadde levd og åndet og virket i fem år. Fem gode år. Bergen neste.
Joda, jeg angrer ikke et sekund på at jeg reiste vestover. Jeg kan faktisk ikke i dag tenke meg hva annet jeg skulle ha gjort, alle veier var åpne i det valget ble tatt. Så nå, etter noe famling med veivalgene mine sitter jeg faktisk med en utdannelse. Og den utdannelsen ble avsluttet i juni 2004. Jeg er den stolte eier av et vitnemål (ikke alle fra klassen min har det) og tittelen adjunkt.
Men, grisk som jeg er, jeg ville ikke slutte der. Ved å gå enda et år på skole vil jeg kunne smykke med med et tillegg til tittelen min, nemlig "med opprykk". Noe som i praksis vil si "med mer lønn." Eller "uten jobb", alt etter hvilket ståsted man tar. Så etter å, med nød og neppe, å ha bestått alle eksamener på vårparten forlot jeg Sogndal. En bygd der jeg hadde levd og åndet og virket i fem år. Fem gode år. Bergen neste.
Nytt år, nye umuligheter?
Vel, det er lenge siden sist.
Julen er over for i fjor, og et nytt semester er begynt. Jeg har betalt semesteravgiften, og ser (med store dollartegn i øynene) frem til å få min månedlige fix fra Statens lånekasse for utdanning. Jeg vet allerede hva pengene skal brukes til:
Julen er over for i fjor, og et nytt semester er begynt. Jeg har betalt semesteravgiften, og ser (med store dollartegn i øynene) frem til å få min månedlige fix fra Statens lånekasse for utdanning. Jeg vet allerede hva pengene skal brukes til:
- Digitalkamera
- Husleie
- Skolebøker
- Telefonregning
- Mat & Øl
Men, la meg ta de første tingene først her. Det har vært noen lange uker siden sist jeg skrev noe, og jeg har lyst til å rekapitulere litt av den siste tiden i året som gikk. En liten evaluering om man vil. Så for den som er interessert; her er 2004 i retrospect.