tirsdag, april 29, 2008

http://bottomofthebench.blogspot.com/

For de som måtte ønske det (noen i det hele tatt?), NBA-prat fortsetter der.

søndag, april 27, 2008

Runde 1, kamp 3

  • Nuggets hadde 37,2% FG, 25% 3-PM og 16 turnovers i kamp 3. Samtidig satte de 78,9% av frikastene sine, og hadde 53 rebounds (14 mer enn LA). LA på sin side hadde 33 frikastforsøk, mot Nuggets' 19, og de satte 20 av dem. 5 flere poeng til LA der. De satte 8 treere, mot 5 for Denver, og hadde 5 flere field goals. Det virker som Lakers er langt bedre enn Nuggets til å sette sjansene sine, og det må vel være det som kalles execution. Noe denne serien ironisk nok ser ut til å bli. Av alle field goal forsøk til Nuggets gikk forresten 44% av dem fra enten Anthony eller Iverson. Tilsvarende for Bryant og Gasol var 35%. Lakers bruker laget sitt bedre, og det er derfor Denver ryker i neste kamp.
  • Jammen greide ikke Atlanta å slå Boston så fort de kom hjem. Garnett gjorde en bra kamp med 32 poeng og 10 rebounds, men han fikk ikke voldsomt mye hjelp (Pierce og Allen med 30 kombinert). Et av Atlantas våpen var trepoengere (som de satte 10 av), og en strålende kveld av Josh Smith. Rookien Al Horford utmerket seg også med 14 rebounds og 17 poeng, og det må da virkelig være godkjent. Det skal bli spennende å se hva som skjer videre nå, skulle Atlanta klare å vinne neste hjemmekamp så er det brått helt åpent. De må imidlertid stjele mer enn én kamp på hjemmebane for å luke ut Celtics, noe slikt vil kreve ytterligere 2 seire, hvorav minst én på bortebane - hvor Boston er overlegne. Med andre ord; Atlanta-fans bør nok ikke sprette champagnen riktg ennå, men hva sier dette om Boston? Kamp 4 vil vise det.
  • Et annet hjemmelag som greide seg fint var Dallas. De klarte på en eller annen måte å begrense Chris Paul, som gjorde 16 poeng og 10 assist, og med det kontrollerte de kampen inn til en ti-poengs seier. Blomster (eller ei bøtte vann) kan også sendes til Dirk, som hadde tatt fullstendig fyr.. Som med Boston, vi får se i neste kamp hvor skumle Dallas er.
  • Philadelhia - Detroit. Når du trodde at Detroit hadde fått hodet på plass og bare skulle dytte 76ers ut av serien snublet de igjen. Jeg lurer på; er det Philadelphia som er i ferd med å vise hva de er gode for, eller ser vi at Detroit viser hva de ikke er gode for lenger? Med hederlig unntak av Rip (23 poeng) hadde de ikke mye å fare med i denne kampen, Wallace som har vært god ellers kom opp med 2. Billups hadde 11, McDyess 2 og Prince 18. Mannen Sixers kan sende blomster til er Samuel Dalembert som scoret 22 og plukket ned ballen 16 ganger. Iguodala var ikke i nevneverdig form, noe som kanskje kan sies å være et tegn på styrke. Hvis de kan vinne mot favorittlag uten sin største spiller i gang, da kan de vinne mot nesten hvem som helst.
  • Spurs - Suns fortsetter på skinner. En gang, når sluttspillet er ferdig, skal jeg si noe om hva de store byttene i vinter FAKTISK hadde å si for klubbene som var involvert. Men Shaquille O'Neal ble hentet for å hjelpe Suns i sluttspillet, og selv om det sikkert ikke bare er hans feil; de er på full fart ut. Go figure.
  • Som om ikke Dallas og Atlanta var nok, Toronto skrapet jammen sammen en hjemmeseier også. Med seks, nesten sju (Bargnani hadde 9), i tosifret kan man vel si at dette var en lagseier for Toronto. Fart på Calderon har de fått også, og kan han alternere på denne måten med TJ har de jammen meg to fullt brukbare point guarder.. Hvis vi kombinerer Jameer Nelson og Kenyon Dooling mot Jose Calderon og TJ Ford, hva ser vi da? 14 mot 39 poeng, 7 mot 16 assist, 4 mot 12 rebounds, og 8 mot 5 fouls. Raptors vant i alle fall pointguard-duellen..
  • Og bare for å sette foten skikkelig godt fast i munnen: Wizards vant også kamp 3. Jeg bare håper noen allerede har teipet igjen munnen til DeShawn Stevenson. Måtte det regne treere over deg!
  • Tracy McGrady har tydeligvis fått nok av kritisisme rundt hva laget hans foretar seg i playoffs (å ryke ut i første - igjen). Charles Barkley kommenterte at man naturligvis klandrer T-Mac, hvem ellers skal man legge skylden på? Man kan ikke legge det på Landry eller Scola som begge er rookier, og ikke på Alston som var/er skadet. Men kanskje man ikke trenger å klandre noen, Charles? Houston må slåss i playoffs mot Utah (som var uslåelige hjemme i år, og med en av ligaens mest forbedrede spiller) UTEN Yao Ming og tildels Rafer Alston. Greit nok at halve rekordrekka på 22 seire også var uten Yao, men dette er playoffs. Houston uten Yao blir bare ikke nok, det blir for hard jobbing på de resterende - som i tillegg må spille på uvante posisjoner når Alston er ute. Hadde Lakers måttet gått playoffs uten Gasol (og Bynum) ville de også før eller senere fått problemer.

fredag, april 25, 2008

torsdag, april 24, 2008

Playoffs, kamp 2

  • Raptors gikk på trynet igjen i kamp 2, og panikklampene har begynt å lyse for alvor. Sam Mitchell har antydet å starte Jose Calderon i stedet for TJ, noe han skulle gjort før playoffs startet i min mening. Nå kan det være for sent. Men serien reiser til Canada nå, og vinner Raptors en eller to kamper der har de håp igjen. Stjeler Magic første bortekamp (noe de gjør) er det bare å skru av lysene og gå hjem.
  • Kyle Korver. Vinnerskudd med 20 sekunder igjen (se forrige kamp). Det er hjemmekamp for Houston i kamp 3, og kan Jazz stjele den er det over. Med mindre rollespillerne (T-Mac er unnskyldt, han spiller bra nok, få litt teip og strips rundt Rafer Alston - og det fort!) SERIØST girer opp spillet sitt er det bare å hente kosten her. Hadde det ikke vært greit med en 7-3 kineser nå?
  • De sa at erfaringen ville skape problemer for New Orleans i playoff-sesongen, at Dallas (eller hvem som helst) med sine veteraner (Jason Kidd?) ville plukke dem ned. Smaker dette kameler?
  • Spurs rev med seg kamp to også, og svakhetene ved Suns begynner å komme til syne. I praksis har Suns blitt redusert til kun to mann, og ingen av dem heter Shaquille O’Neal. Suns ligger under i kamp to, det er få minutter igjen, hvem sender du ballen til? Amare? Steve? Det logiske ville i det minste være å kjøre angrepet gjennom clutch-spillerne dine, men hva gjorde D’Antoni? Boris Diaw. Flere ganger. Hvor mange poeng ble det ut av dette? 0 poeng. Leandro Barbosa spilte i 20 minutter uten å score, og ingen på benken ble rørt. Ikke ett minutt på verken Strawberry, Giricek eller Skinner, enda Raja Bell er oppkjøpt av Manu Ginobili. Men seriøst; med serien hengende i en syltynn snor (mot et av ligaens beste lag), så går du til Boris Diaw
  • DeShawn Stevenson, du måtte komme med sleivkjeften, måtte du ikke? Vi prøvde å advare deg, men neida, du ville ikke høre. Synes du, i retrospekt, at det var en god idé å rakke ned på LeBron? Har du gått fullstendig fra konseptene? Hørt dette før, Mr. Locksmith? "I fear all we have done is to awake a sleeping giant, and fill him with terrible resolve". Vent til dere faktisk har avgjort serien neste gang.. Wizards er allerede ute.
  • Et lite sekund trodde jeg faktisk at Nuggets skulle slå tilbake og stjele kamp 2 (aner ikke hvorfor), men det var inntil Kobe fikk det for seg å bevise hvorfor han blir MVP i år. 49 poeng, 10 assist, 4 rebounds, 1 blokk og ett tyveri.
  • Naturligvis vant Pistons kamp 2. Selvfølgelig vinner de de neste 3. Hvordan kunne man tro noe annet?
  • Trash-talk har tilsynelatende sneket seg inn i Boston-Atlanta serien også: Mike Bibby (Hawks) mener alle supporterne til Celtics er medgangssupportere, og at han ikke hørte en lyd fra dem i fjor (ikke så rart kanskje, Boston sugde). Kendrick Perkins på sin side svarte med å peke på Bibby’s 2-10 skyting i kamp 1, noe som av en eller annen grunn gjorde Bibby sint; ”His stat line was worse than mine. […] Until he does something in his career, for him to come at me like that, it kind of upsets me." Så i kamp 2 gikk Bibby ut og skjøt 2-7 med 1 assist. Der satte du ham på plass, Mike!! Kan ikke du og DeShawn Stevenson sette dere ned og finne ut at, med mindre du faktisk har noe å backe det opp med, LA VÆR å komme med sånn prat! The Boston Bandwagoneers (fans) løste det hele på sin egen subtile måte.

mandag, april 21, 2008

Tanker om Playoffs runde 1.

  • Boston vant enkelt kamp 1. Seks spillere i ”double figures” på Boston mot tre på Atlanta i kamp 1. Det forteller meg noe om en lagseier. Rajon Rondo hadde 6, 9 og 15 i sin første playoffkamp i karrieren, og var 6 av 9 på FG%. Atlanta må skjerpe seg hardt hvis de skal vinne en eneste kamp. Men, Al Horford da? En rookie med 20 og 10 i lagets første playoffkamp på ørten år (og best på Atlanta)? (Vær fornøyd med at ROY deles ut på bakgrunn av vanlig sesong, Kevin)
  • Jeg sier det igjen; Denver mangler forsvar. Ikke en god ting i playoffs mot Lakers. Det hjelper ikke at Melo og AI kombinerer for 60 hvis ikke resten av spillet henger sammen (ballhogs). LA har full kontroll.
  • Foreløpig plankekjøring for Orlando. Howard er i slag, og Toronto på full fart ut. Scoren i kamp 1 er tettere enn kampen egentlig var. Toronto må få fart på Bosh og Ford/Calderon for å ha sjans. Hva med å bestemme seg for én point (og benke den andre)? For eksempel Calderon, som jobba så bra med Bosh i sesongen?
  • Rundens overrakselse: Pistons ble alvorlig tatt på senga i kamp 1, men det gjenstår å se om de lærer av denne feilen (og det gjør de jo, de er Detroit tross alt). Dette kan bli eneste seier til Sixers, men det er spenning i serien. Er det upset på gang (kryss fingre, folkens)?!
  • Forventet seier til Jazz i kamp 1. Sterke kamper av alle nøkkelspillere på begge lag, men den store forskjellen ligger i Jazz’ favør. Blir Korver en joker? 4 av 7 FG% og 11 poeng i kamp 1 lar seg høre fra en reserve med lite minutter.
  • Hornets snudde kampen etter halftime i første og så seg aldri tilbake derfra. Sterk kamp av Paul, som vil være den avgjørende for Hornets. Tenk at jeg i fjor syntes Hornets var et gørrkjedelig lag. Hvilken opptur!
  • I San Antonio ble det Klassikeroppgjør i første kamp, med double overtime. Spurs tok den til slutt og Suns vil ergre seg grønne over at de ikke avgjorde før. For eksempel ved å dekke Duncan bedre på den siste trepoengeren (selv om det skal sies at han ikke har gjort det der på tre år). Naturligvis måtte Shaq klage på et eller annet etter kampen, denne gang dommerne og skuespillere på Spurs. Hva med å feie litt foran døren i eget skap, Shaquille?
  • The LeBron factor: Washington hadde gode prestasjoner fra Arenas og Jamison (siste med 23 poeng og 19 rebounds), men det var ikke nok. Foul-trouble ødela mye, Washington måtte kjøre Songaila i 20 minutter, og han er rett og slett ikke erfaren nok. Wizards var best på FG%, FT%, og jevngode i rebounds. Men dessverre også i personal fouls og turnovers. The LeBron factor.

onsdag, april 16, 2008

Cranking it up to 11

Det er den tiden på året igjen hvor ganske mange mennesker verden over går av hengslene i spenning. Det benkes foran TV'er, det gambles i spillestuer rundt om, det journaliseres og det blogges, og mer enn et par amerikanere tar frem velfunderte meninger. Jeg snakker ikke om presidentalget, og ikke om utringningen til Angela Merkel (og skulle jeg begynne med det, kutt internettforbindelsen min). Men det er finaletid i NBA.

I den forbindelse vil jeg gjerne lansere noen tanker om hvordan det kan utvikle seg. Først og fremst, en liten oppsummering av hvem som er med.

I øst finner vi fra første til åttende,

  1. Boston Celtics
  2. Detroit Pistons
  3. Orlando Magic
  4. Cleveland Cavaliers
  5. Washington Wizards
  6. Toronto Raptors
  7. Philadelphia 76ers
  8. Atlanta Hawks

I vest har vi disse:

  1. LA Lakers
  2. New Orleans Hornets
  3. San Antonio Spurs
  4. Utah Jazz
  5. Houston Rockets
  6. Phoenix Suns
  7. Dallas Mavericks
  8. Denver Nuggets
Ordningen er 1 mot 8, 2 mot 7 og så videre. Det gir oss, både i øst og i vest, en del særdeles spennende match-ups. La meg ta dem en i rekkefølge, med øst først.

Boston - Atlanta
Boston har hatt sin beste sesong på 23 år hvis vi tenker på vinnprosent, og de er i playoffs for første gang siden 2005 (da røk de i første runde). I fjor dumpet laget på nest siste plass i hele ligaen med 24 av 82 seire, og det gjør årets sesong enda mer imponerende. Hva er grunnen til det? Mye av grunnen heter Kevin Garnett og Ray Allen, de to superbyttene som kom i fjor sommer. I det hele tatt er laget grunnleggende omstrukturert, og det har gitt omgående resultater. Boston har vist seg om omtrent uslåelige i år, hvor tilogmed de anntatt svake reservene har vært med på å avgjøre kamper. Den gamle østkyst-storheten må dermed regnes som storfavoritt i denne serien. Men skal man helt avskrive Atlanta? Hawks har også sin beste sesong på lenge, de er i playoffs for første gang siden 1999, og de har enkeltspillere som Josh Smith, Joe Johnson og Mike Bibby som kan skape trøbbel hvis Boston undervurderer dem. I tillegg har de en joker i Al Horford, en av årets beste rookier. Likevel, jeg regner med at Boston gjør kort prosess av Hawks. Noe annet ville være skandale.

Detroit - Philadelphia
Det har vært sagt at dette kan være siste året Pistons har muligheten til å vinne med dette laget. Spillerne blir stadig eldre, og noen tipper så smått over middagshøyden i karrieren. Likevel, Detroit har i år som alle andre år gjort en strålende sesong (71,3%) og er det et lag man ikke skal avskrive er det Detroit. Philadelphia på sin side er underdog'en som kom som en vind i siste halvdel av sesongen, et lag som "ingen" hadde regnet med skulle gjøre noe særlig i retning playoffs. Laget byttet bort Allen Iverson for et år siden, og man har sådd tvil om erstatningene har levd opp. Men det har de absolutt, Andre Iguodala, Andre Miller og Samuel Dalembert har sørget for at Sixers fullt fortjent har kjempet seg inn på 7. plass. Dessverre vil sannsynligvis Detroit være for hard motstand. Få eller ingen lag har så stor vilje til å vinne som Pistons, og denne tar de lett.

Orlando - Toronto
Dette kan bli mer spennende enn de to seriene over. Orlando har hatt en god sesong, og har fått frem stor utvikling hos nøkkelspillerne. Center Dwight Howard og forward Hedo Turkoglu har begge vært store i år. Toronto på sin side har vært ganske varierende, fra å banke de største til å tape for f.eks. Clippers. Skader på spillere som Chris Bosh og TJ Ford har også gjort sitt til varierende resultater. I Fords fravær fikk de riktignok frem en av ligaens bedre point guarder, Jose Calderon, men nå er Ford tilbake og jeg vil ikke holde det for usannsynlig at det har gjort noe med kjemien i laget. Jeg vil ikke bli sjokkert hvis Raptors slår ut Magic, men overrasket - det blir jeg.

Cleveland - Washington
Cleveland var i finalen i fjor (og ble hevet på hue og rævva ut igjen), og de har ligaens kanskje beste spiller i LeBron James. James er som Christiano Ronaldo, han er i stand til å avgjøre kamper på egen hånd, men også LeBron er avhengig av gode støttespillere (han er tross alt ikke Kobe Bryant - eller er han det?). Støttespillere fikk Cavs på plass i februar, men laget har ikke overbevist på samme måte som de gjorde i fjor (da ble de nr 2 i øst). Wizards har hatt en gjennomsnittlig sesong, de er et lag hvor den antatt største stjernen først nå er tilbake etter å ha vært ute hele sesongen, og jeg vil tro de ikke har sjansen mot LeBron &co. Men serien er åpen, og King James må nok en gang kreve sin rett til tronen for å ta Cavaliers videre. Men det greier han.

1. semifinale: Boston - Cleveland
Her vil det være avgjørende hva LeBron har vist i de foregående playoffkampene. Er han og laget i form kan Boston få tøff motstand, men mot det trehodede monsteret Kevin Garnett, Paul Pierce og Ray Allen må kongen være på topp hvert eneste minutt. Så dominerende har Boston vært i år, og så gode må Boston fortsette å være utover våren hvis de skal drømme om finale-ringer i år. Knepen seier til Boston, kanskje over sju kamper.

2. semifinale: Detroit - Orlando
Logikk tilsier at Detroit vinner denne på ren erfaring og fordi Pistons er Pistons. Likevel er det fristende å holde en knapp på Orlando, fordi de har de mest spennende spillerne. Jeg synes denne er helt åpen, men ønsker meg en kamp 7 i Detroit hvor Rashard Lewis senker en trepoenger idet skuddklokka tikker ut. Seier til Orlando.

Conference finals: Boston - Orlando
Det største hinderet for Boston mot finalen er Detroit, og hvis Orlando greier å ta dem ut på veien bør Boston vinne denne. Orlando har imidlertid vist et lite overtak på Boston i sesongen, de har vunnet to av tre, men begge var knepne seire under fire poeng. Når Boston vant gjorde de det med 12 poeng, dessuten kom det ene tapet når Garnett var skadet. Her vi vi kanskje få se hva det nye Celtics er laget av. Skal de vise muskler så må de gjøre det her.

Så var det vest.

LA Lakers - Denver
Når Lakers fikk på plass Pau Gasol fra Memphis i bytte for lommerusk, speil og glassperler (og Kwame Brown) ble Lakers et finalelag. Fra før hadde de Kobe og en oppblomstret Andrew Bynum som nok kunne kjøre dem langt i sluttspillet, men det var dette byttet som for alvor snudde bordene i vest. Herfra løsnet det for alvor i byttehandelen når GM'er rundt om innså at de måtte stokke kortene for å henge med Lakers, og det har blitt kalt en av tidenes beste midseason trades - så viktig var byttet. Denver på sin side leverte en sluttspurt som i sesongens siste kamper skjøv Golden State ned fra åttendeplassen de hadde hatt hele veien. I Allen Iverson og Carmelo Anthony har Nuggets to spillere som virkelig vet hvor kurven henger, mens det kanskje er så som så med forsvaret (selv om de har Marcus Camby). Moralen synes å være: scorer du nok er det ikke så farlig hvor mye du slipper inn. Det har ført Denver dit de er i dag, men Lakers bør greie dette. Denver er også det eneste laget i vest som ikke forsterket oppstillingen før overgangsvinduet stengte. Avgjort innen fem kamper.

New Orleans - Dallas
Hvilket lang har overrasket mer enn New Orleans i år? Laget som i fjor plasserte utenfor playoffs, som spiller i den katastroferammede sørstatsbyen (i fjor spilte de sesongen i Oklahoma), med en del unge og uprøvde spillere. Saken er bare at disse "uprøvde spillerne" er noen av ligaens beste. Særlig point guard Chris Paul har vært en klippe for laget, og i bare sitt tredje år i NBA er han en av to sannsynlige kanididater til MVP. Baksiden av medaljen er imidlertid at laget (og mange spillere) aldri har vært i playoffs før, de mangler altså erfaring i denne fasen av spillet. Og playoff er noe ganske annet enn vanlig sesong. Dallas er laget som svært overraskendeble kastet ut av playoffs i første runde i fjor, etter å ha vært fullstendig overlegne hele sesongen (67 av 82 kamper vunnet). I år har det imidlertid kladdet litt, byttet som skaffet dem Jason Kidd mot Devin Harris har muligens ikke helt levd opp til forventningene. New Orleans fortsetter å imponere og vinner dette oppgjøret.

San Antonio - Phoenix
Spurs er laget som alltid havner i finaler (og vinner dem), mens Suns er laget som er vaksinert mot dem. Spurs er i likhet med Detroit et lag som kan vinne kamper på ren vilje, og de er fullstendig umulig å utelukke fra noe. Denne matchup'en inkluderer to av ligaens beste spillere gjennom tidene; Tim Duncan møter Shaquille O'Neal. Vi får også Tony Parker mot Steve Nash, Manu Ginobili mot Amare Stoudamire. På papiret et utrolig spennende og stjernespekket oppgjør, men dessverre er Spurs like spennende som fargene på draktene deres (noe som forsåvidt gjelder Suns også, men i motsatt retning). Phoenix er imidlertid liksom laget som aldri helt får det til, de er gode i sesongen, men noe finalelag er de ikke - og ikke i år heller (selv om de har 3-1 på Spurs i år). Spurs tar denne, men jeg ønsker å håpe på det motsatte.

Utah - Houston
Her er det åpent. I hver runde i fjor antok jeg at Utah skulle ryke ut, men de karret seg til conference finals like fordømt. De har et talentfullt lag, stort sett det samme som i fjor (med unntak av Derek Fisher), og med litt tur er det ingenting i veien for at de kan få til det samme i år. Houston på sin side sto kanskje for årets prestasjon, de vant 22 på rad - nest mest i NBA's historie. Halvparten av dem var også uten Yao Ming, Kinas store sønn
(bokstavelig talt) og Rockets' store stjerne, ved siden av Tracy McGrady. Kanskje var nettopp den seiersrekka grunnen til at Houston har den plasseringen de har, men man får følelsen av at et lag som kan klare sånt kan få til hva som helst. Likevel er jeg redd at sesongen har blitt lang for Houston, jeg tror ikke de kommer seg ut av første runde.

1. semifinale: LA Lakers - Utah
Jeg står i fare for å gjøre samme blemme i år som i fjor. Hvis Jazz kom seg ut av runde 1 stopper ferden her. Lakers bør være for sterke for dem, rett og slett. Får vi et sweep her?

2. semifinale: New Orleans - San Antonio
Dette blir kampen hvor erfaring gjør seg gjeldende. Manglende for Hornets, og bøtter og spann for Spurs. Samtidig er det her Spurs kan møte skikkelig motstand, for hvis Paul og Hornets leverer som de har gjort ellers i sesongen blir det ung og lovende mot gammel og seig. Årets statistikk viser at når Hornets vinner er det med 25 poeng, mens når Spurs gjør det er det med 12 eller mindre. Begge lag har 2 seire på hverandre, begge var både hjemme og borte. Åpent oppgjør med andre ord. 7 kamper med knepen seier til New Orleans.

Conference finals: LA Lakers - New Orleans
En thriller av en delfinale. Denne serien blir mer nesten mer spennende enn selv finalen; vil Lakers fullføre sitt potensiale eller er det starten på et dynasti i New Orleans? Gitt at Lakers henger med helt til hit (og det tror jeg de gjør) blir dette kampen hvor det kommer til syne hvilket sterkt lag de har. New Orleans' manglende erfaring vil omsider grave deres grav for i år, og Lakers står tilbake som verdige vinnere av tidenes jevneste og mest kompetitive conference i vest.

Finale: Los Angeles Lakers - Boston Celtics
Jerry West,
Kareem Abdul-Jabbar, Wilt Chamberlain, Magic Johnson, Shaquille O'Neal.
Bob Cousy, Bill Russell, John Havlicek, Robert Parish, Larry Bird.
Skal man si noe som helst i samme åndedrag som de beste spillerne på disse to lagene bør det være bra saker. Skulle mine spådommer slumpe til å slå til er det duket for et legendarisk oppgjør. Kampene mellom Celtics og Lakers var en gang så viktige at de overskygget alt annet i sesongen. Det er for tidlig å si om det blir slik i år, men rammen skal det overhodet ikke stå på! Her er det bare å benke seg..

Hvem vinner? Si det.. Jeg vet bare hva jeg ønsker meg.

søndag, mars 30, 2008


Høyre, om.