2011!

Vel, vel, kjære Internett.. Her er bare et par ord. Jeg har bare lyst til å se om det går an å skrive inn her fra iPad, så la oss se! Kanskje jeg kan si litt mer senere? Det kunne jo vært veldig artig å blogge litt igjen, hvis jeg har noe å si og noen har noe å lese..

http://bottomofthebench.blogspot.com/

For de som måtte ønske det (noen i det hele tatt?), NBA-prat fortsetter der.

Runde 1, kamp 3

• Nuggets hadde 37,2% FG, 25% 3-PM og 16 turnovers i kamp 3. Samtidig satte de 78,9% av frikastene sine, og hadde 53 rebounds (14 mer enn LA). LA på sin side hadde 33 frikastforsøk, mot Nuggets' 19, og de satte 20 av dem. 5 flere poeng til LA der. De satte 8 treere, mot 5 for Denver, og hadde 5 flere field goals. Det virker som Lakers er langt bedre enn Nuggets til å sette sjansene sine, og det må vel være det som kalles execution. Noe denne serien ironisk nok ser ut til å bli. Av alle field goal forsøk til Nuggets gikk forresten 44% av dem fra enten Anthony eller Iverson. Tilsvarende for Bryant og Gasol var 35%. Lakers bruker laget sitt bedre, og det er derfor Denver ryker i neste kamp.
• Jammen greide ikke Atlanta å slå Boston så fort de kom hjem. Garnett gjorde en bra kamp med 32 poeng og 10 rebounds, men han fikk ikke voldsomt mye hjelp (Pierce og Allen med 30 kombinert). Et av Atlantas våpen var trepoengere (som de satte 10 av), og en strålende kveld av Josh Smith. Rookien Al Horford utmerket seg også med 14 rebounds og 17 poeng, og det må da virkelig være godkjent. Det skal bli spennende å se hva som skjer videre nå, skulle Atlanta klare å vinne neste hjemmekamp så er det brått helt åpent. De må imidlertid stjele mer enn én kamp på hjemmebane for å luke ut Celtics, noe slikt vil kreve ytterligere 2 seire, hvorav minst én på bortebane - hvor Boston er overlegne. Med andre ord; Atlanta-fans bør nok ikke sprette champagnen riktg ennå, men hva sier dette om Boston? Kamp 4 vil vise det.
• Et annet hjemmelag som greide seg fint var Dallas. De klarte på en eller annen måte å begrense Chris Paul, som gjorde 16 poeng og 10 assist, og med det kontrollerte de kampen inn til en ti-poengs seier. Blomster (eller ei bøtte vann) kan også sendes til Dirk, som hadde tatt fullstendig fyr.. Som med Boston, vi får se i neste kamp hvor skumle Dallas er.
• Philadelhia - Detroit. Når du trodde at Detroit hadde fått hodet på plass og bare skulle dytte 76ers ut av serien snublet de igjen. Jeg lurer på; er det Philadelphia som er i ferd med å vise hva de er gode for, eller ser vi at Detroit viser hva de ikke er gode for lenger? Med hederlig unntak av Rip (23 poeng) hadde de ikke mye å fare med i denne kampen, Wallace som har vært god ellers kom opp med 2. Billups hadde 11, McDyess 2 og Prince 18. Mannen Sixers kan sende blomster til er Samuel Dalembert som scoret 22 og plukket ned ballen 16 ganger. Iguodala var ikke i nevneverdig form, noe som kanskje kan sies å være et tegn på styrke. Hvis de kan vinne mot favorittlag uten sin største spiller i gang, da kan de vinne mot nesten hvem som helst.
• Spurs - Suns fortsetter på skinner. En gang, når sluttspillet er ferdig, skal jeg si noe om hva de store byttene i vinter FAKTISK hadde å si for klubbene som var involvert. Men Shaquille O'Neal ble hentet for å hjelpe Suns i sluttspillet, og selv om det sikkert ikke bare er hans feil; de er på full fart ut. Go figure.
• Som om ikke Dallas og Atlanta var nok, Toronto skrapet jammen sammen en hjemmeseier også. Med seks, nesten sju (Bargnani hadde 9), i tosifret kan man vel si at dette var en lagseier for Toronto. Fart på Calderon har de fått også, og kan han alternere på denne måten med TJ har de jammen meg to fullt brukbare point guarder.. Hvis vi kombinerer Jameer Nelson og Kenyon Dooling mot Jose Calderon og TJ Ford, hva ser vi da? 14 mot 39 poeng, 7 mot 16 assist, 4 mot 12 rebounds, og 8 mot 5 fouls. Raptors vant i alle fall pointguard-duellen..
• Og bare for å sette foten skikkelig godt fast i munnen: Wizards vant også kamp 3. Jeg bare håper noen allerede har teipet igjen munnen til DeShawn Stevenson. Måtte det regne treere over deg!
• Tracy McGrady har tydeligvis fått nok av kritisisme rundt hva laget hans foretar seg i playoffs (å ryke ut i første - igjen). Charles Barkley kommenterte at man naturligvis klandrer T-Mac, hvem ellers skal man legge skylden på? Man kan ikke legge det på Landry eller Scola som begge er rookier, og ikke på Alston som var/er skadet. Men kanskje man ikke trenger å klandre noen, Charles? Houston må slåss i playoffs mot Utah (som var uslåelige hjemme i år, og med en av ligaens mest forbedrede spiller) UTEN Yao Ming og tildels Rafer Alston. Greit nok at halve rekordrekka på 22 seire også var uten Yao, men dette er playoffs. Houston uten Yao blir bare ikke nok, det blir for hard jobbing på de resterende - som i tillegg må spille på uvante posisjoner når Alston er ute. Hadde Lakers måttet gått playoffs uten Gasol (og Bynum) ville de også før eller senere fått problemer.
  

Playoffs, kamp 2

• Raptors gikk på trynet igjen i kamp 2, og panikklampene har begynt å lyse for alvor. Sam Mitchell har antydet å starte Jose Calderon i stedet for TJ, noe han skulle gjort før playoffs startet i min mening. Nå kan det være for sent. Men serien reiser til Canada nå, og vinner Raptors en eller to kamper der har de håp igjen. Stjeler Magic første bortekamp (noe de gjør) er det bare å skru av lysene og gå hjem.

• Kyle Korver. Vinnerskudd med 20 sekunder igjen (se forrige kamp). Det er hjemmekamp for Houston i kamp 3, og kan Jazz stjele den er det over. Med mindre rollespillerne (T-Mac er unnskyldt, han spiller bra nok, få litt teip og strips rundt Rafer Alston - og det fort!) SERIØST girer opp spillet sitt er det bare å hente kosten her. Hadde det ikke vært greit med en 7-3 kineser nå?

• De sa at erfaringen ville skape problemer for New Orleans i playoff-sesongen, at Dallas (eller hvem som helst) med sine veteraner (Jason Kidd?) ville plukke dem ned. Smaker dette kameler?

• Spurs rev med seg kamp to også, og svakhetene ved Suns begynner å komme til syne. I praksis har Suns blitt redusert til kun to mann, og ingen av dem heter Shaquille O’Neal. Suns ligger under i kamp to, det er få minutter igjen, hvem sender du ballen til? Amare? Steve? Det logiske ville i det minste være å kjøre angrepet gjennom clutch-spillerne dine, men hva gjorde D’Antoni? Boris Diaw. Flere ganger. Hvor mange poeng ble det ut av dette? 0 poeng. Leandro Barbosa spilte i 20 minutter uten å score, og ingen på benken ble rørt. Ikke ett minutt på verken Strawberry, Giricek eller Skinner, enda Raja Bell er oppkjøpt av Manu Ginobili. Men seriøst; med serien hengende i en syltynn snor (mot et av ligaens beste lag), så går du til Boris Diaw

• DeShawn Stevenson, du måtte komme med sleivkjeften, måtte du ikke? Vi prøvde å advare deg, men neida, du ville ikke høre. Synes du, i retrospekt, at det var en god idé å rakke ned på LeBron? Har du gått fullstendig fra konseptene? Hørt dette før, Mr. Locksmith? "I fear all we have done is to awake a sleeping giant, and fill him with terrible resolve". Vent til dere faktisk har avgjort serien neste gang.. Wizards er allerede ute.

• Et lite sekund trodde jeg faktisk at Nuggets skulle slå tilbake og stjele kamp 2 (aner ikke hvorfor), men det var inntil Kobe fikk det for seg å bevise hvorfor han blir MVP i år. 49 poeng, 10 assist, 4 rebounds, 1 blokk og ett tyveri.
  

• Naturligvis vant Pistons kamp 2. Selvfølgelig vinner de de neste 3. Hvordan kunne man tro noe annet?

• Trash-talk har tilsynelatende sneket seg inn i Boston-Atlanta serien også: Mike Bibby (Hawks) mener alle supporterne til Celtics er medgangssupportere, og at han ikke hørte en lyd fra dem i fjor (ikke så rart kanskje, Boston sugde). Kendrick Perkins på sin side svarte med å peke på Bibby’s 2-10 skyting i kamp 1, noe som av en eller annen grunn gjorde Bibby sint; ”His stat line was worse than mine. […] Until he does something in his career, for him to come at me like that, it kind of upsets me." Så i kamp 2 gikk Bibby ut og skjøt 2-7 med 1 assist. Der satte du ham på plass, Mike!! Kan ikke du og DeShawn Stevenson sette dere ned og finne ut at, med mindre du faktisk har noe å backe det opp med, LA VÆR å komme med sånn prat! The Boston Bandwagoneers (fans) løste det hele på sin egen subtile måte.

Tanker om Playoffs runde 1.

• Boston vant enkelt kamp 1. Seks spillere i ”double figures” på Boston mot tre på Atlanta i kamp 1. Det forteller meg noe om en lagseier. Rajon Rondo hadde 6, 9 og 15 i sin første playoffkamp i karrieren, og var 6 av 9 på FG%. Atlanta må skjerpe seg hardt hvis de skal vinne en eneste kamp. Men, Al Horford da? En rookie med 20 og 10 i lagets første playoffkamp på ørten år (og best på Atlanta)? (Vær fornøyd med at ROY deles ut på bakgrunn av vanlig sesong, Kevin)
  

• Jeg sier det igjen; Denver mangler forsvar. Ikke en god ting i playoffs mot Lakers. Det hjelper ikke at Melo og AI kombinerer for 60 hvis ikke resten av spillet henger sammen (ballhogs). LA har full kontroll.

• Foreløpig plankekjøring for Orlando. Howard er i slag, og Toronto på full fart ut. Scoren i kamp 1 er tettere enn kampen egentlig var. Toronto må få fart på Bosh og Ford/Calderon for å ha sjans. Hva med å bestemme seg for én point (og benke den andre)? For eksempel Calderon, som jobba så bra med Bosh i sesongen?

• Rundens overrakselse: Pistons ble alvorlig tatt på senga i kamp 1, men det gjenstår å se om de lærer av denne feilen (og det gjør de jo, de er Detroit tross alt). Dette kan bli eneste seier til Sixers, men det er spenning i serien. Er det upset på gang (kryss fingre, folkens)?!

• Forventet seier til Jazz i kamp 1. Sterke kamper av alle nøkkelspillere på begge lag, men den store forskjellen ligger i Jazz’ favør. Blir Korver en joker? 4 av 7 FG% og 11 poeng i kamp 1 lar seg høre fra en reserve med lite minutter.
  
• Hornets snudde kampen etter halftime i første og så seg aldri tilbake derfra. Sterk kamp av Paul, som vil være den avgjørende for Hornets. Tenk at jeg i fjor syntes Hornets var et gørrkjedelig lag. Hvilken opptur!

• I San Antonio ble det Klassikeroppgjør i første kamp, med double overtime. Spurs tok den til slutt og Suns vil ergre seg grønne over at de ikke avgjorde før. For eksempel ved å dekke Duncan bedre på den siste trepoengeren (selv om det skal sies at han ikke har gjort det der på tre år). Naturligvis måtte Shaq klage på et eller annet etter kampen, denne gang dommerne og skuespillere på Spurs. Hva med å feie litt foran døren i eget skap, Shaquille?

• The LeBron factor: Washington hadde gode prestasjoner fra Arenas og Jamison (siste med 23 poeng og 19 rebounds), men det var ikke nok. Foul-trouble ødela mye, Washington måtte kjøre Songaila i 20 minutter, og han er rett og slett ikke erfaren nok. Wizards var best på FG%, FT%, og jevngode i rebounds. Men dessverre også i personal fouls og turnovers. The LeBron factor.

Cranking it up to 11

Det er den tiden på året igjen hvor ganske mange mennesker verden over går av hengslene i spenning. Det benkes foran TV'er, det gambles i spillestuer rundt om, det journaliseres og det blogges, og mer enn et par amerikanere tar frem velfunderte meninger. Jeg snakker ikke om presidentalget, og ikke om utringningen til Angela Merkel (og skulle jeg begynne med det, kutt internettforbindelsen min). Men det er finaletid i NBA.

I den forbindelse vil jeg gjerne lansere noen tanker om hvordan det kan utvikle seg. Først og fremst, en liten oppsummering av hvem som er med.

I øst finner vi fra første til åttende,

1. Boston Celtics
2. Detroit Pistons
3. Orlando Magic
4. Cleveland Cavaliers
5. Washington Wizards
6. Toronto Raptors
7. Philadelphia 76ers
8. Atlanta Hawks

I vest har vi disse:

1. LA Lakers
2. New Orleans Hornets
3. San Antonio Spurs
4. Utah Jazz
5. Houston Rockets
6. Phoenix Suns
7. Dallas Mavericks
8. Denver Nuggets

Ordningen er 1 mot 8, 2 mot 7 og så videre. Det gir oss, både i øst og i vest, en del særdeles spennende match-ups. La meg ta dem en i rekkefølge, med øst først.

Boston - Atlanta
Boston har hatt sin beste sesong på 23 år hvis vi tenker på vinnprosent, og de er i playoffs for første gang siden 2005 (da røk de i første runde). I fjor dumpet laget på nest siste plass i hele ligaen med 24 av 82 seire, og det gjør årets sesong enda mer imponerende. Hva er grunnen til det? Mye av grunnen heter Kevin Garnett og Ray Allen, de to superbyttene som kom i fjor sommer. I det hele tatt er laget grunnleggende omstrukturert, og det har gitt omgående resultater. Boston har vist seg om omtrent uslåelige i år, hvor tilogmed de anntatt svake reservene har vært med på å avgjøre kamper. Den gamle østkyst-storheten må dermed regnes som storfavoritt i denne serien. Men skal man helt avskrive Atlanta? Hawks har også sin beste sesong på lenge, de er i playoffs for første gang siden 1999, og de har enkeltspillere som Josh Smith, Joe Johnson og Mike Bibby som kan skape trøbbel hvis Boston undervurderer dem. I tillegg har de en joker i Al Horford, en av årets beste rookier. Likevel, jeg regner med at Boston gjør kort prosess av Hawks. Noe annet ville være skandale.

Detroit - Philadelphia
Det har vært sagt at dette kan være siste året Pistons har muligheten til å vinne med dette laget. Spillerne blir stadig eldre, og noen tipper så smått over middagshøyden i karrieren. Likevel, Detroit har i år som alle andre år gjort en strålende sesong (71,3%) og er det et lag man ikke skal avskrive er det Detroit. Philadelphia på sin side er underdog'en som kom som en vind i siste halvdel av sesongen, et lag som "ingen" hadde regnet med skulle gjøre noe særlig i retning playoffs. Laget byttet bort Allen Iverson for et år siden, og man har sådd tvil om erstatningene har levd opp. Men det har de absolutt, Andre Iguodala, Andre Miller og Samuel Dalembert har sørget for at Sixers fullt fortjent har kjempet seg inn på 7. plass. Dessverre vil sannsynligvis Detroit være for hard motstand. Få eller ingen lag har så stor vilje til å vinne som Pistons, og denne tar de lett.

Orlando - Toronto
Dette kan bli mer spennende enn de to seriene over. Orlando har hatt en god sesong, og har fått frem stor utvikling hos nøkkelspillerne. Center Dwight Howard og forward Hedo Turkoglu har begge vært store i år. Toronto på sin side har vært ganske varierende, fra å banke de største til å tape for f.eks. Clippers. Skader på spillere som Chris Bosh og TJ Ford har også gjort sitt til varierende resultater. I Fords fravær fikk de riktignok frem en av ligaens bedre point guarder, Jose Calderon, men nå er Ford tilbake og jeg vil ikke holde det for usannsynlig at det har gjort noe med kjemien i laget. Jeg vil ikke bli sjokkert hvis Raptors slår ut Magic, men overrasket - det blir jeg.

Cleveland - Washington
Cleveland var i finalen i fjor (og ble hevet på hue og rævva ut igjen), og de har ligaens kanskje beste spiller i LeBron James. James er som Christiano Ronaldo, han er i stand til å avgjøre kamper på egen hånd, men også LeBron er avhengig av gode støttespillere (han er tross alt ikke Kobe Bryant - eller er han det?). Støttespillere fikk Cavs på plass i februar, men laget har ikke overbevist på samme måte som de gjorde i fjor (da ble de nr 2 i øst). Wizards har hatt en gjennomsnittlig sesong, de er et lag hvor den antatt største stjernen først nå er tilbake etter å ha vært ute hele sesongen, og jeg vil tro de ikke har sjansen mot LeBron &co. Men serien er åpen, og King James må nok en gang kreve sin rett til tronen for å ta Cavaliers videre. Men det greier han.

1. semifinale: Boston - Cleveland
Her vil det være avgjørende hva LeBron har vist i de foregående playoffkampene. Er han og laget i form kan Boston få tøff motstand, men mot det trehodede monsteret Kevin Garnett, Paul Pierce og Ray Allen må kongen være på topp hvert eneste minutt. Så dominerende har Boston vært i år, og så gode må Boston fortsette å være utover våren hvis de skal drømme om finale-ringer i år. Knepen seier til Boston, kanskje over sju kamper.

2. semifinale: Detroit - Orlando
Logikk tilsier at Detroit vinner denne på ren erfaring og fordi Pistons er Pistons. Likevel er det fristende å holde en knapp på Orlando, fordi de har de mest spennende spillerne. Jeg synes denne er helt åpen, men ønsker meg en kamp 7 i Detroit hvor Rashard Lewis senker en trepoenger idet skuddklokka tikker ut. Seier til Orlando.

Conference finals: Boston - Orlando
Det største hinderet for Boston mot finalen er Detroit, og hvis Orlando greier å ta dem ut på veien bør Boston vinne denne. Orlando har imidlertid vist et lite overtak på Boston i sesongen, de har vunnet to av tre, men begge var knepne seire under fire poeng. Når Boston vant gjorde de det med 12 poeng, dessuten kom det ene tapet når Garnett var skadet. Her vi vi kanskje få se hva det nye Celtics er laget av. Skal de vise muskler så må de gjøre det her.

Så var det vest.

LA Lakers - Denver
Når Lakers fikk på plass Pau Gasol fra Memphis i bytte for lommerusk, speil og glassperler (og Kwame Brown) ble Lakers et finalelag. Fra før hadde de Kobe og en oppblomstret Andrew Bynum som nok kunne kjøre dem langt i sluttspillet, men det var dette byttet som for alvor snudde bordene i vest. Herfra løsnet det for alvor i byttehandelen når GM'er rundt om innså at de måtte stokke kortene for å henge med Lakers, og det har blitt kalt en av tidenes beste midseason trades - så viktig var byttet. Denver på sin side leverte en sluttspurt som i sesongens siste kamper skjøv Golden State ned fra åttendeplassen de hadde hatt hele veien. I Allen Iverson og Carmelo Anthony har Nuggets to spillere som virkelig vet hvor kurven henger, mens det kanskje er så som så med forsvaret (selv om de har Marcus Camby). Moralen synes å være: scorer du nok er det ikke så farlig hvor mye du slipper inn. Det har ført Denver dit de er i dag, men Lakers bør greie dette. Denver er også det eneste laget i vest som ikke forsterket oppstillingen før overgangsvinduet stengte. Avgjort innen fem kamper.

New Orleans - Dallas
Hvilket lang har overrasket mer enn New Orleans i år? Laget som i fjor plasserte utenfor playoffs, som spiller i den katastroferammede sørstatsbyen (i fjor spilte de sesongen i Oklahoma), med en del unge og uprøvde spillere. Saken er bare at disse "uprøvde spillerne" er noen av ligaens beste. Særlig point guard Chris Paul har vært en klippe for laget, og i bare sitt tredje år i NBA er han en av to sannsynlige kanididater til MVP. Baksiden av medaljen er imidlertid at laget (og mange spillere) aldri har vært i playoffs før, de mangler altså erfaring i denne fasen av spillet. Og playoff er noe ganske annet enn vanlig sesong. Dallas er laget som svært overraskendeble kastet ut av playoffs i første runde i fjor, etter å ha vært fullstendig overlegne hele sesongen (67 av 82 kamper vunnet). I år har det imidlertid kladdet litt, byttet som skaffet dem Jason Kidd mot Devin Harris har muligens ikke helt levd opp til forventningene. New Orleans fortsetter å imponere og vinner dette oppgjøret.

San Antonio - Phoenix
Spurs er laget som alltid havner i finaler (og vinner dem), mens Suns er laget som er vaksinert mot dem. Spurs er i likhet med Detroit et lag som kan vinne kamper på ren vilje, og de er fullstendig umulig å utelukke fra noe. Denne matchup'en inkluderer to av ligaens beste spillere gjennom tidene; Tim Duncan møter Shaquille O'Neal. Vi får også Tony Parker mot Steve Nash, Manu Ginobili mot Amare Stoudamire. På papiret et utrolig spennende og stjernespekket oppgjør, men dessverre er Spurs like spennende som fargene på draktene deres (noe som forsåvidt gjelder Suns også, men i motsatt retning). Phoenix er imidlertid liksom laget som aldri helt får det til, de er gode i sesongen, men noe finalelag er de ikke - og ikke i år heller (selv om de har 3-1 på Spurs i år). Spurs tar denne, men jeg ønsker å håpe på det motsatte.

Utah - Houston
Her er det åpent. I hver runde i fjor antok jeg at Utah skulle ryke ut, men de karret seg til conference finals like fordømt. De har et talentfullt lag, stort sett det samme som i fjor (med unntak av Derek Fisher), og med litt tur er det ingenting i veien for at de kan få til det samme i år. Houston på sin side sto kanskje for årets prestasjon, de vant 22 på rad - nest mest i NBA's historie. Halvparten av dem var også uten Yao Ming, Kinas store sønn (bokstavelig talt) og Rockets' store stjerne, ved siden av Tracy McGrady. Kanskje var nettopp den seiersrekka grunnen til at Houston har den plasseringen de har, men man får følelsen av at et lag som kan klare sånt kan få til hva som helst. Likevel er jeg redd at sesongen har blitt lang for Houston, jeg tror ikke de kommer seg ut av første runde.

1. semifinale: LA Lakers - Utah
Jeg står i fare for å gjøre samme blemme i år som i fjor. Hvis Jazz kom seg ut av runde 1 stopper ferden her. Lakers bør være for sterke for dem, rett og slett. Får vi et sweep her?

2. semifinale: New Orleans - San Antonio
Dette blir kampen hvor erfaring gjør seg gjeldende. Manglende for Hornets, og bøtter og spann for Spurs. Samtidig er det her Spurs kan møte skikkelig motstand, for hvis Paul og Hornets leverer som de har gjort ellers i sesongen blir det ung og lovende mot gammel og seig. Årets statistikk viser at når Hornets vinner er det med 25 poeng, mens når Spurs gjør det er det med 12 eller mindre. Begge lag har 2 seire på hverandre, begge var både hjemme og borte. Åpent oppgjør med andre ord. 7 kamper med knepen seier til New Orleans.

Conference finals: LA Lakers - New Orleans
En thriller av en delfinale. Denne serien blir mer nesten mer spennende enn selv finalen; vil Lakers fullføre sitt potensiale eller er det starten på et dynasti i New Orleans? Gitt at Lakers henger med helt til hit (og det tror jeg de gjør) blir dette kampen hvor det kommer til syne hvilket sterkt lag de har. New Orleans' manglende erfaring vil omsider grave deres grav for i år, og Lakers står tilbake som verdige vinnere av tidenes jevneste og mest kompetitive conference i vest.

Finale: Los Angeles Lakers - Boston Celtics
Jerry West, Kareem Abdul-Jabbar, Wilt Chamberlain, Magic Johnson, Shaquille O'Neal.
Bob Cousy, Bill Russell, John Havlicek, Robert Parish, Larry Bird.
Skal man si noe som helst i samme åndedrag som de beste spillerne på disse to lagene bør det være bra saker. Skulle mine spådommer slumpe til å slå til er det duket for et legendarisk oppgjør. Kampene mellom Celtics og Lakers var en gang så viktige at de overskygget alt annet i sesongen. Det er for tidlig å si om det blir slik i år, men rammen skal det overhodet ikke stå på! Her er det bare å benke seg..

Hvem vinner? Si det.. Jeg vet bare hva jeg ønsker meg.

Høyre, om.

HURRA FOR DEG SOM FYLLER DITT ÅR, JA DEG VIL VI GRATULERE! ALLE I RING OMKRING DEG VI STÅR, JA SE, NÅ VIL VI MARSJERE. HOPPE, NIKKE, NEIE, SNU OSS I RING, DANSE FOR DEG MED HOPP OG SPRETT OG SPRING. ØNSKER DEG AV HJERTET ALLE GODE TING OG SI MEG SÅ; HVA VIL DU MERE? GRATULERE!!

Slik lyder den velkjente bursdagssangen. Men hvordan vil den fremstå hvis vi endrer litt på tegnsetting og linjeskift?

Hurra, for deg som fyller ditt år, ja. Deg vil vi gratulere.
Alle i ring omkring deg vi står, ja. Se, nå vil vi marsjere!
Hoppe, nikke, neie, snu oss i ring, danse. For deg med hopp og sprett.
Og Spring ønsker deg av hjertet alle gode ting.
Og si meg så; hva vil du mere? Gratulere?


Ikke like gledelig, kanskje?

Man leser gjerne om mennesker som ikke sparer på superlativene i sine omtaler av enten det ene eller det andre (selv om det like ofte ikke figurerer et eneste superlativ i omtalen).

Jeg for min del gleder meg til den dagen jeg kan lese at noen virkelig ikke har spart på komparativene.

Er det bare jeg...

...som lurer på hvorfor mannen i Gillette reklamene allerede fra før av er nybarbert?

Hvorfor jeg en gang skal til St. Maartens på de Nederlandske Antiller.

Om biler under 1000kg

"- Kjøp ikke biler som veier under 1000 kilo, sier trafikksikkerhetsdirektør Claes Tingvall i Vägverket."

Dette skriver VG-nett i dag, og forteller videre at små biler (ganske riktig) er svært utsatte i en eventuell kollisjon med en større bil. Dette fordi fysikkens lover gir et mindre kjøretøy mindre treghet, og dermed også større hastighetsendring i sammenstøtet. Og ut av det, større deformasjon.

Men å gå fra det, og til å fraråde noen å kjøpe bil under tonnet (Toyota Aygo, Peugeot 106, Citroën C1 - samme bilen alle tre), synes jeg virker som å gå for langt. For det første er dette biler med svært lavt drivstofforbruk, og dermed mindre utslipp av CO2, så det gir motstridende signaler. Kjøp smått og miljøvennlig, ikke kjøp smått og krasj-farlig.

For det andre synes jeg ikke problemet er de små, lette bilene. Problemet er heller de tunge slagskipene som dundrer rundt der ute (tenk Volvo XC90). Bilene vi kjører blir bare tyngre og tyngre, til de ender opp som overvektige ambolter på fire hjul. Selvfølgelig med en diger motor som skal trekke elefanten rundt på veiene, og derav større CO2 utslipp. Dette har naturligvis med utstyrsnivået å gjøre, og folks krav til sådant, men bilindustrien må ganske snart begynne å slanke produktene sine.

For hva hvis vi alle kjørte rundt i Range Rovere, XC90'er og Q7'er? Man er ikke "trygg" på noen måter i disse heller, hvis man kolliderer med en annen bil av samme størrelse - eller en større. Det blir bare en forskyving av problemet. Det er adskillig viktigere å senke vekten i bilparken verden over. Lav vekt har så mange fordeler - drivstoffsparing, mindre utslipp, større aksellerasjon, større kjøreglede... Se bare på Lotus Elise, så ser du hva jeg mener.

Så jeg sier; Ikke hør på Claes Tingvall! Hadde flere hatt biler under 1000kg hadde ikke problemet vært der.
Kjør smått - men ikke kjør uvørent.

Bokmerke: 3778

Dagens verification: wrdfuc - wordfuck!

Jeg skulle egentlig lese om Lewis Hamiltons første Formel 1 seier i en engelsk avis, men så dukket i stedet dette opp:

http://www.dailymail.co.uk/pages/live/articles/news/news.html?in_article_id=461024&in_page_id=1770&ct=5

Da leste jeg også om dette:

http://en.wikipedia.org/wiki/Blackwater_USA
http://www.blackwaterusa.com/

Er det bare jeg som synes dette er skremmende? Er det ting som tyder på at USA er i ferd med å få (eller i det minste bruke) en separat, privat hær - hvor internasjonale regler og konvensjoner ikke er gyldige?

Hvis dette hadde vært situasjonen i, la oss si Kina eller Russland, så kan jeg se for meg at USA hadde reagert temmelig fort. Og brukt all retorikk i sin makt for å få verdens regjeringer over på sin side.

Krigen mot terror er i ferd med å sette en svart flekk på begrepet "demokrati".

Er du grønn 2 - er du grønnere

Leste dette i dag. Og uten at jeg skal påstå å ha tenkt svært nøye gjennom alle fordeler og ulemper her, må jeg si at tanken er besnærende. Jeg innser naturligvis at bensin til 20 kr literen høres absolutt hårreisende ut, men som Bob Dylan sa det; "the times they are a-changing". Bensin er ikke lenger noe vi kan regne med skal være billig. Det kommer neppe til å være et allemannsgode å fylle full tank til en rimelig penge mer. Til det har oljeressursene blitt for knappe og dyre, og miljødebatten for opphetet (noe som kanskje ikke er så dumt).

Som VG-nett kommentaren sier, en høyere bensinpris kan kompenseres med lavere avgifter på andre områder. Dessuten ligger det muligens mer logikk i å beskatte det som faktisk er ødeleggende for miljøet, nemlig bruken av bilen. Det er jo ikke særlig miljøfarlig å kjøpe en bil. Det er å bruke den som er problemet. I hvert fall så lenge de går på vanlig bensin eller diesel.

Regjeringen har innført høyere avgifter på bensinbiler (og lettet på dieselbiler), pga CO2 utslipp, men hva hjelper det i realiteten? For å sette det på spissen: Hvis du eier en diger SUV, men bruker den bare på hytta eller på ferie, eller eier en Toyota Yaris, som kjøres til jobb hver dag året rundt; hvilken bil slipper ut flest miljøfarlige stoffer? Yarisen, naturligvis. Så hvorfor skal da SUV'en beskattes mest?

Problemet er naturligvis hvis man bruker SUV'en på samme måte som Yarisen, altså hver dag, og her kommer en høy bensinpris inn. En SUV har normalt et høyere forbruk enn en supermini, og derfor vil det ikke lønne seg å eie en stor bil (med normal motor). Med en slik politikk, hvis den innføres i flere land enn Norge, vil tvinge bilprodusentene til å omstille hvilken teknologi de bruker i bilene sine. En stor motor med høyt forbruk vil ikke selge, fordi det koster skjorta å holde den. Enten får man lage mindre biler, eller så får man lage gjerrigere motorer. Eventuelt innføre alternative drivstoffer - på en troverdig måte. Nok snakk, det må handles!

Dessuten, med økte avgifter på det ene og det andre, og ingen stor reduksjon på annet enn dieselbiler oppnår man ikke mer enn at staten tjener mer penger. Miljøgevinsten oppnås ikke med mindre kilometerene går ned. Så lenge de inntjente pengene kan brukes på ting som kommer samfunnet til gode, f.eks. sykehus, skoler og bedre veier er det kanskje i og for seg greit, men de som ikke stemmer liberalt kan kanskje være uenige i en slik prioritering?
Hvis bensinprisen settes opp, men avgifter som registreringsavgift, årsavgift, bomveier, etc. settes ned bør man kunne klare å justere slik at totalkostnaden i snitt blir den samme som i dag. Norge mangler ikke akkurat penger, det er ikke det det står på.

Fra en som ikke kjører bil selv, jeg synes dette høres interessant ut jeg. Det er i hvert fall verdt en seriøs debatt.

Fotballspillere har ritualer, det er et kjent (og ganske morsomt) faktum. Noen må korse seg før de går ut på banen, noen må ta på de rette sokkene i riktig rekkefølge, noen må høre den rette musikken før de går fra garderoben, og noen må rotere to ganger mot klokka i dusjen før de tar på seg shortsen feil vei for deretter å ta den av og sette den på rette veien. Kall det tvangstanker om du vil. Gilbert Arenas må for eksempel først snurre (basket)ballen tre ganger rundt kroppen, deretter sprette den tre ganger i bakken og si "Hibachi" før han skyter straffekast. Se en kamp en gang, det er sant.

Kjetil Rekdal måtte være sist ut av garderoben. Han gikk ikke ut selv om dommeren blåste i fløyta.. Og jeg vet at det finnes folk som har tatt opp lignende eller samme rituale. Og det er da jeg lurer: Hva gjør man hvis man har to "Kjetil Rekdaler" på samme lag? Hvem går sist ut av garderoben?


PS: Dagens ordbekreftelse - Idefyr! Er du en idéfyr?

Er du grønn?

I disse Facebook-tider er jeg svært usikker på om noen svinger innom blogger lenger, og slett ikke min. Der har det ikke vært skrevet noe siden det lå snø ute.. Når det gjelder Facebook så er det en sak for seg, men her følger et aldri så lite blogg-innlegg. Les det hvis du vil.

Er du grønn? Eller skulle du ønske at du var det? Jeg tenker naturligvis ikke på grønne fingre, ei heller menn fra mars. Som seg hør og bør på denne siden handler det om enten musikk eller bil, og denne gang snakker vi bil.

Det går en grønn vind av miljøbevissthet over verden i våre dager, og dermed leker samfunnet og politikere "flasketuten peker på" for å finne syndebukker og miljøgriser. Og hvor faller øksen hardest? Jo, det er i bilbransjen, som vanlig. Dermed blir det et spørsmål om hvilken bil som er den mest miljøvennlige og besparende. Så da kan du jo spørre deg selv; hvilken bil tror du er den mest miljøvennlige bilen til salgs i Norge i dag? Med mindre du bor midt i byen, eller aldri kjører lengre enn 5 mil, antar jeg vi kan se bort fra elbilen Think.

Vær ærlig nå. Svarte du Toyota Prius?
La oss gå akkurat den bilen etter i sømmene litt. Den er nemlig ikke like miljøvennlig som Toyota og Hollywood (mange stjerner kjører den) vil ha det til.

Prius er en hybrid. Det vil si at den ikke har én, men to motorer. En vanlig bensinmotor, og en elektrisk motor. Sistnevnte tar seg av all aksellerasjon opp til 50 km/t, og kutter ut så fort bilen har en høyere hastighet. Når bensinmotoren går, eller bilen bremser, lades batteriene. Når man tenker på at de første 50 km/t er hvor mest bensin forbrennes (fordi fysikkens lover sier at det koster mer energi å aksellerere en gjenstand enn å holde hastigheten konstant), høres dette helt fantastisk ut, særlig med mye småkjøring.

Toyota har reklamert med et kombinert forbruk på 60 miles per gallon (mpg), altså omkring 0,47 liter på mila. Og med lite forbruk følger lite utslipp av CO2... Problemet er bare at testene som oppgir dette resultatet har vist seg å være svært urealistiske. De er målt under motorveikjøring på 88 km/t (55 miles per hour - mph) og en aksellerasjon på 5,3 kmh/sekund. I realiteten (og i nye tester) snakker man om 128 km/h hastighet og 12,8 kmh/sekund aksellerasjon. Disse nye tallene gir et forbruk på 0,63 liter på mila. Det låter ikke så aller verst, men man trenger ikke hybrid-bil for å oppnå det forbruket i en annen moderne bil. En Yaris f.eks. gir ikke langt unna det.

Når man i tillegg tar i betraktning et par tekniske detaljer; hvor mye en Prius koster (263.500,- for "poverty-spec"), topphastighet (170 km/t), aksellerasjon til 100 km/t (10,9), det faktum at bensinmotoren (som kommer til å frakte deg langs motorveiene) er en 1,5 liter... Hvor mye bil får du da egentlig for dine 270.000?

Med litt ekstra utstyr blir det fort 300.000 for bilen, og da er det brått et par andre alternativer som melder seg. Dessuten er ikke Prius en veldig stor bil. Den er brukbar som familiebil, men det er en Toyota Auris også. Altså utmerker ikke Prius seg nevneverdig hverken på ytelse, plass/komfort eller pris. Ikke har den gode kjøreegenskaper heller. Du betaler altså en høy pris for å være "miljøvennlig" (noe du heller ikke er). Og det blir verre.

Én ting er det reelle drivstofforbruket per bil. Men det er blitt vanligere å snakke om såkalt "dust-to-dust", dvs. det totale energiforbruket for å produsere hvert enkelt kjøretøy og vedlikeholde det i bilens levetid. Fabrikker skal rulle og gå, materialer skal produseres, råvarer (f.eks. jern og aluminium) skal graves ut, deler skal fraktes verden over, og bilen skal settes sammen. En hybrid sies dessuten å ha adskillig kortere levetid enn en bensinbil.

Dust-to-Dust er et komplisert regnestykke med hundrevis av faktorer, men noen kloke hoder har allerede regnet det ut for oss. En Prius lander i gjennomsnitt på 3,25 dollar per mile, eller 21 kroner per 1,6 kilometer om du vil. Til sammenligning koster en diger Hummer i snitt lusne 1,95 $/m! Det gjør Priusen 1,7 ganger så dyr det (i løpet av levetiden)...!!

Og da står det verste igjen, og her kommer et miljøproblem inn i bildet. Ironisk, hva, for verdens mest miljøvennlige bil? Batteriene som brukes i el-motoren i Prius inneholder nikkel. Nikkel er et tungmetall, og det utvinnes og smeltes i en gruve i Ontario, Canada. Denne gruven er kilden for alt nikkel som brukes i Prius-batterier. Når nikkelholdig malm smeltes frigjøres også svovel, og denne svovelen reagerer med oksygen og vann i luften, og danner svovelsyre. Dette igjen fører til sur nedbør. Smelteverket i Ontario har påført nærområdet sitt så store skader at NASAi sin tid faktisk valgte å bruke området som testområde for landingsfartøyer. De var ikke der fordi landskapet lignet.

Månen er stort sett luktfri...

Her finnes hverken trær eller vegetasjon i mils omkrets (selv om det skal sies at det jobbes hardt for utbedring der). Utslippene fra smelteverket er den største kilden til sur nedbør i hele Nord-Amerika, og ettersom alle plantene døde mistet også jorden sitt feste til bakken og eroderte vekk. Nikkel vinnes altså ut her. Men reisen er ikke på langt nær over enda. Først skal det sendes til et nikkelraffineri et sted i Europa, deretter til videre foredling i Kina, før det ender opp i Japan - hvor det kan puttes i batterier. Så skal batteriene tilbake til USA. Er ikke globalisering herlig? Forresten, hvor gjør du av et nikkel-batteri når det må kastes?

Og hvordan forflytter alt dette nikkelet (og batteriene) seg jorden rundt? Har de hybrid-motorer på lasteskip?

Dette er det samme for alle bilbatterier, sier du? Et vanlig bilbatteri inneholder ikke nikkel. Det er, imidlertid, et strålende eksempel på hvordan noen industrier rett ut sagt river i filler jordkloden vår, men det får være en større diskusjon.

Alle ting tatt i betraktning, hvor miljøvennlig er så egentlig verdens mest miljøvennlige bil? Er den kanskje ikke verdens mest miljøvennlige likevel? Men hvordan kan det da ha seg at den får så mye glitrende omtale i alle aviser og magasiner, Hollywood-stjerner knapt kan skrive seg på ventelisten fort nok, og priser deles ut i øst og i vest? Tenk på at Toyota er, etter General Motors, verdens største bilprodusent. De har penger til å drive reklame.

Jeg spør igjen, jeg. Hva er den mest miljøvennlige bilen du kan få kjøpt i Norge i dag? Det kan meget vel være en Citroën C2 diesel.


Kilder:
http://clubs.ccsu.edu/recorder/editorial/print_item.asp?NewsID=188
www.sprol.com/?s=quot
http://www.dinside.no/php/art.php?id=106428
http://en.wikipedia.org/wiki/Nickel

Vil du bli med på en tidsreise?

Vi skal skru bryteren til 1971, og vi reiser til California. Det vil si, vi kunne like gjerne reist til Toronto, men det kommer vi tilbake til. Et sted i Los Angeles sitter en langhåret kanadier og kikker litt forvirret rundt seg. I kroken ved veggen står én gitar, kanskje flere, og tonene som kommer ut av den om dagen skal gi gjenlyd over hele verden i 30 år fremover. Det vet selvfølgelig ikke den langhårede akkurat nå, men han har kanskje en viss anelse om hva som foregår. Neil Young heter denne mannen, og han er i ferd med å bli superstjerne.

Ting har skjedd temmelig fort for Neil Young, for 5 år siden var han fremdeles temmelig ukjent for mange, og psykedelia-folk bandet Buffalo Springfield var nettopp startet. Året etter kom debutplaten, og oppfølgeren allerede senere samme år. I 1968 kom den tredje og siste platen til bøflene, og innen denne tiden hadde de rukket å skape seg et navn innenfor den gryende countryrocken i USA, sammen med The Byrds.

Neil spilte inn en soloplate i 1968, og selv om den ikke kom ut før 1969, etter at Buffalo Springfield ga ut sitt siste album, var det ingen vei tilbake. Nå skjedde ting på løpende bånd; han rotet frem et obskurt LA-band kalt The Rockets, og omdøpte dem til Crazy Horse. Rockehistorie var skapt. Everybody Knows This Is Nowhere kom i 1969, samme året som solodebuten, skrapet sammen og innspilt på noen få uker. Platen er en klassiker i våre dager.Det bar ut på turné, blant annet en magisk opptreden på Filmore East, det ble dop og skandaler, og det ble nye sanger. Det ble også ny plateinnspilling, men halvveis i prosessen fikk Crazy Horse fyken. Avhengigheten til dop, vi snakker om heroin, ble for sterk for gitarist Danny Whitten. Det ble en soloplate istedet - den fikk navnet After The Goldrush.

Så ble han invitert inn av sin gamle venn Stephen Stills fra Buffalo Springfield til å bli med i supergruppen Crosby, Stills & Nash, og CSN ble til CSNY. I det øyeblikket var berømmelsen gjort for Neil Young. Kreativiteten blomstret som aldri før, og sangene virket å sprute ut av både gitar og skriveblekk. Neil la ut på turné alene, han måtte spille sangene for noen. Her finner vi Neil fra innledningen min. Han har vært på veien lenge, og er nå booket til Massey Hall i Toronto, hans fødeby. Denne kvelden skal konserten spilles inn på bånd.

Det har gått gjetord om denne konserten blant Young-fans i flere tiår. Den var ment å gis ut som liveplate i 1971, mellom After The Gold Rush og Harvest, men sta som Young er ble det ikke slik. De som kjenner Neil Young vet at han har hyller opp og hyller ned av uutgitt materiale, faktisk hele album som ble kansellert i siste liten. Ryktene vil ha det til at noe av det som støver ned der inne er bedre enn noe som er gitt ut. Å gi ut disse "arkivene" har Neil snakket om i 20 år, minst, og det har aldri skjedd. Alltid har han beveget videre, og arkivet måtte pent vente. Neil Young gjør som han selv vil. Make no mistakes.

Men nå kommer innspillingene trillende, bokstavelig talt som perler på en snor. Etter Live At Filmore East i fjor (se ovenfor) kommer nå Live At Massey Hall, og folkens - finn frem lommeboken. Dette er intet mindre enn en klassiker blant klassikerne.

Noe av det som gjør denne konserten så herlig er alt vi vet i etterkant. Vi vet at snart kommer Harvest, snart kommer skandaleturneen med Time Fades Away, og snart er Danny Whitten død. Men publikum vet ikke dette, og ikke Neil selv heller. Derfor er det en svært spesiell følelse å høre Young dra igang publikumsfavoritten Old Man, uten at noen i salen har hørt sangen før. Ingen jubler eller klapper, ingen "yeah" av gjenkjennelse. Faktisk er det svært mange sanger på denne konserten ingen hadde hørt før (noen av dem dukket opp først flere år senere, andre blir første gang utgitt nå); det ble etterhvert et av Neil Youngs notoriske varemerker - å spille bare nytt materiale live.

En annen ting å glede seg over er at han fremdeles er ganske ung, og dermed fremdeles har den rene lyse klangen i stemmen som virket som den ble borte etter Time Fades Away, og særlig Tonights The Night. After The Goldrush og Live At Massey Hall viser uansett en stemme som vi ikke fikk høre igjen senere. Young har i ettertid innrømmet at et større inntak av marijuana og honning (såkalte honeyslides) i tiden 72-74 faktisk senket nivået på stemmen hans, og hører man på platene så låter det faktisk ikke galt.

Et av de større øyeblikkene i settet er når The Needle And The Damage Done står for tur. Neil klimprer ivei på introen, og ingen reagerer, for de har naturligvis ikke hørt sangen før. "Strangely enough the real good ones [musikere, min anm.] you never got to see was because of heroine. And that started happening over and over. Then it happened to someone that everybody knew about, so I just wrote a little song." Kanskje vil mange tenke at denne som "everybody knew about" var Danny Whitten? Men han var fremdeles i live på dette tidspunktet. Med tanke på hva som skjedde senere er det ikke vanskelig å forestille seg hvorfor Neil mumler så fælt når han forteller dette. Det må rett og slett ha vært helt jævlig å se vennen gå til grunne på den måten.

Å lytte til Live At Massey Hall er en opplevelse på mange måter. Men mest av alt er det som et vindu inn i en gammel tid; før Harvest, før honeyslides og Tonights The Night, før hele det utsvevende 70-tallet fikk utfolde seg. "Heart Of Gold put me in the middle of the road. Travellin' there soon became a bore, so I headed for the ditch. A rougher ride, but I met more interresting people there", sa Young i 1977 - i typisk arroganse. Hele hans karriere har senere vært preget av hva som skjedde etter Harvest. Dette er et dokument fra en annen æra, fra en mer uskyldig Neil Young.

Instant classic.

Hepp!

Er det noen som leser her lenger? Hvis ja, er det noen av disse igjen som ønsker at jeg skal begynne å skrive noe igjen? Legg gjerne inn en kommentar for å svare.

Så fikk jeg min post nummer 200 også. :)

Hallo!

Busskaos og Uwe

Da jeg syklet til skolen i dag var det opphold, litt grått og bart på bakken. Umiddelbart etter jeg kom frem begynte det å snø, og klokken halv fem når jeg skulle hjem var det 30 cm med snø. Med andre ord: bare å glemme sykkelen, og ta buss hjem. Den går vanligvis fra skoleholdeplassen klokka 1648, men det var det visst bare å se lagt etter i dag. Fem over fem og enda ingen buss, så jeg gikk til holdeplassen ved skedsmokorset, hvor det temmelig raskt kom en annen buss.

Inne i denne bussen satt det en mann som jeg tenkte meg kunne vite noe om hvor han stoppet underveis, så jeg forsøkte; "stopper du på Kjeller?" "Ja," svarte mannen, og jeg pustet lettet ut og tenkte jeg var kommet vel i havn likevel. Jeg burde luktet lunta når det sto "E6 - om Furuset" på bussen, men Kjeller er Kjeller, så jeg lot det stå til. Vi kjørte og kjørte på småveier jeg virkelig ikke aner hvor befinner seg, og tiden gikk. I over et kvarter rotet vi rundt i de fleste byggefelter i Skedsmo kommune før vi var på vei mot Olavsgaard. Jeg forsto at E6 nå var neste, så jeg fikk stoppet bussen og gått av. På Olavsgaard overhørte jeg folk som hadde ventet halvannen time på bussen, så jeg forstår at jeg ikke har vært alene i denne situasjonen, men Kjeller er fremdeles Kjeller.

Her kom en buss merket "Lillestrøm", men der var det lite håp, så jeg trasket mismodig tilbake mot Esso retning Kjeller. Der fant jeg en taxi, og 114 kroner senere er jeg endelig hjemme igjen. Det tok en time og ti minutt fra jeg gikk fra skolen.. Strålende fornøyd!


Og fra det ene til det andre. Lista over trenere i tippeligaen med rykende fersk oppsigelse i posten vokser. Uwe Rösler var neste mann ut i dag, og føyer seg i den ekslusive, men lite ettertraktede klubben med medlemmene Arild Stavrum, Tom Prahl, Frode Grodås, Tom Nordlie (ja, faktisk), Per-Mathias Høgmo, Kjetil Rekdal og Ivar Morten Nordmark. Det er over halvparten av tippeligaen 2006 det.. Tenk på det.

Så tenker vi litt på hvem som hang i tynne hårstrå, f.eks. Mons Ivar Mjelde. Hadde ikke Per Ove Ludvigsen gått ville Mjelde vært arbeidsløs før du kan si seriesølv. Tor Thodesen har vel ikke sittet godt plantet i stolen han heller, og Knut Torbjørn Eggen har også hatt søvløse netter (kanskje). Hvilke trenere har ikke vært truet i løpet av årets sesong? Jan Jönsson, Henning Berg og Arne Sandstø. That's it.. Tenk på det.

Spørsmålet man da kan stille seg er: Hvor lenge sitter en trener i norsk eliteserie? Vel, svaret etter årets sesong å dømme er: Ett år. Kanskje to. Og hvilke signaler gir dette til de som ønsker å jobbe som trenere på toppnivå? Spør du meg, dette: "finner du deg en profesjonell og ryddig klubb med en personalpolitikk hvor man ønsker å ta vare på hverandre har du vunnet i Lotto." Tenk på det også.

Og så får vi lure på om det var riktig å sparke Rösler og Halle. Svaret kommer i tippeligaen 2007.

Det ringte nettopp på døra. Jeg åpnet ikke.

Når jeg kom hjem fra jobb i dag, etter tjue minutters sykkeltur i pistrende snøvær, møtte jeg to bittesmå spøkelser i følge med sin far (som ikke var spøkelse), hvor det ene etter en ørliten tenkepause snur seg mot meg, og spør gjennom to kulrunde utklippede øyne; "knask eller knekk?" Nå skal det vel være knep, sånt får man tilgi et lite gjenferd, men jeg fikk ikke svart annet enn: "jeg har ikke noe jeg, dessverre".

Jeg bestemte meg for at den neste heksa, spøkelset eller monsteret som ringte på skulle få resten av sjokoladen min som ligger på pulten. Jeg er uansett ikke så veldig glad i sjokolade lenger likevel. Men det ringte nettopp på døra. Jeg frøs helt fast og åpnet ikke.

Jeg må være tidenes dårligste til å glede andre på halloween. Dere skulle sett de spøkelsene...

Dette er det beste navnet på en avis noensinne. Garantert.

In other news.. Hva sier Claus Lundekvam? Send inn forslag!

Har du pistol?

Jeg og Jon var på Rema 1000 på Råholt i dag, for å se etter plasttallerkener og slikt. Det gikk forsåvidt fint, men når vi kom ut så vi en dame som sto og så mistenksomt på bilen til Jon. Den første tanken som meldte seg var naturligvis; "nå har hun bulket til bilen". Men, det skulle vise seg å være noe helt annet. Samtalen gikk omtrent som følger:

-Unnskyld, er dere fra United States?
-Eh, nei... Vi er ikke det.
-Har dere pistoler?
-Nei, det har vi ikke...
-Å kjøre slik bil er farlig! (hun peker på navnet på bilen - den heter Space Star)

Etter dette førsøkte jeg meg med et "javel, hvorfor det?", hvorpå hun ikke sa et ord, satte seg i sin egen bil og reiste.

Det hele minner meg om dette, og jeg undres på hvor dette mennesket har rømt fra. Og jeg lurer også på hva hun kan ha tenkt på. Jeg mener, Mitsubishi Space Star er en av de aller vanligste bilene på Øvre Romerike (særlig siden hjemmetjenesten kjørte slike før) , og hva som skulle gjøre den ekstra farlig er "beyond me", som det heter der jeg og Jon tydeligvis kommer fra. Som Jon sa det: hvis vi hadde kjørt en diger Chevrolet Suburban med sota ruter og digre 20-tommer rims av gull, vært digre negre kledd opp i XXL Fubu-klær og kommet brølende "YO YO YO YO!!!", da kunne jeg skjønt det. Men to bleikfeite eidsvollinger i en liten fis av en mitsu?

It's like, I just don't get it, man. Yo.

"Ståle Solbakken mener LSK kan ta seriegull. På den ene siden, når Vålerenga tok det i fjor så er egentlig alt mulig, men på den andre siden... Nei.

Det blir ikke seriegull i år. Kanskje bronse, hvis vi er heldige."

Dette sa jeg 13. februar i år, på der Fussballblog. Det ser faen meg ut som jeg får rett. Ganske kjedelig å få rett på sånne ting egentlig, selv om jeg selvfølgelig ikke kunne vite noe som helst om hvordan sesongen ville utvikle seg den gangen. Men faktum er at LSK har hatt svært godt følge med Brann gjennom store deler av sesongen, og hatt gode muligheter til å gå forbi. Likevel befinner vi oss på bronseplass med Daniel Nannskog og co halsende like bak. Det vil i praksis si Royal League plass på oss, og med full skjerpings: en brunfarget medalje vi kan stappe opp i et mørkt hull hvor vi aldri får bruk for den.

Bronse betyr ikke annet enn en klapp på skuldra når man har vært med og kjempet realistisk om seriemesterskapet (får vi UEFA kamper er det imidlertid et fint plaster på såret). Men, jeg skal ikke skylde på noen, vi rota det bort selv. Scoringen til Nannskog i forrige kamp er et stjerneeksempel; nettopp flotta inn et herlig skudd av Robbie, og så står forsvaret med døra vid åpen og ønsker svensker og annet bærumspakk velkommen inn til fem-meteren vår.

Det minner meg om noe jeg opplevde når jeg var liten (greit, jeg er fremdeles liten, men yngre da). Jeg deltok i skirenn i andre klasse, mener jeg å huske, og gjorde det faktisk ikke så verst. Tror kanskje jeg tilogmed lå an til tredjeplass eller fjerdeplass, og mamma og pappa sto og heiet på meg. Så merket jeg at det kom en gutt bak meg, la oss kalle ham Halvor (jeg husker jo ikke navnet hans nå lenger), det var iallefall en som jeg likte litt. Så jeg tenkte jeg skulle være snill mot Halvor, stoppet, og slapp ham forbi meg. Deretter luntet jeg videre, og ante ikke hva jeg hadde gjort før pappa sto i mål og var mer enn bittelitt frustrert. Det var min første leksjon i konkurranseinstinkt.

Jeg tror LSK er med i skiløp i andre klasse også. Jeg tror ikke at vi med vitende vilje har stilt oss lenger bak i køen, men kanskje noen har følt seg litt tilfreds med hvordan tingenes tilstand har vært? Solt seg litt i glansen av "hvor bra det går med LSK"? Vel, nå er det kun få kamper igjen før den regningen skal betales. Da vil de kanskje se at det gikk ikke så bra som de hadde trodd. Særlig hvis vi ikke klarer å holde bronseplassen heller.

Men; jeg husker en tid (det er med andre ord ikke lenge siden) hvor Lillestrøm var trygt plassert rundt sjuende plass, år etter år. Hederlige unntak kom i '94, '96 og '01 hvor vi tok sølv. Er endelig ventetida over? Er tida for suksess her igjen?

"CL 500 er ingen sportsbil, dette er kjøretøy for velbeslåtte gubber av begge kjønn." (Fra DinSide, om nye Mercedes CL500.)

Gubber av begge kjønn?

Ny stadion-quiz:

Hvilke to stadioner kan skryte av å ha arrangert finalen i fotball-VM for både kvinner og menn?

En ørliten quiz:
Hvilket stadion i Premier League er det minste, hvilken klubb spiller der, og hvor mange rommer det?

"LONDON (VG) Sist han var i England, ble det slått stort opp at R.E.M.-vokalisten Michael Stipe var kommet ut av skapet. Til VG forklarer han at han hverken er homo, hetero eller bi.

- Sannheten er at jeg aldri har vært i skapet. Jeg holder fast ved historien min, og at det er at jeg hverken er heterofil, biseksuell eller homo. Det er mer flytende enn det."


Til dette sier jeg bare; for en ladning bullshit.

"Et undertallig politi måtte ha hjelp fra Lillestrøms vakter for å hindre et voldsomt basketak mellom Vålerenga-casuals og Kanarifansen like før klokken 18 i dag.

Av MORTEN STOKSTAD, ANDERS K. CHRISTIANSEN, JAMEL RAKE

Mellom 20 og 30 såkalte casuals fra Vålerenga ventet på Kanari-fansens opptog til Åråsen fra torget i Lillestrøm sentrum foran kveldens hatkamp.

Det var i ferd med å bryte ut fullstendig kaos da politiet og vakter fra LSK fikk hindret bråk i siste liten.

Politiet var tydeligvis ikke helt forberedt på at det kunne oppstå bråk mellom rivalene, og måtte etter det VG Nett kjenner til ha hjelp fra hjemmelagets egne uniformert vakter. "



Dette skriver VG om kampen mellom Lillestrøm og Vålerenga på mandag. Jeg har bare to kommentarer: For det første, casuals er ikke fra Vålerenga (eller noe annet lag for den saks skyld). De holder med Vålerenga, og fortjener ellers ikke å forbindes med klubben på noen som helst måte, men kun henges ut som kriminelle og hooligans. For det andre, hvordan kunne politiet ikke være forberedt på bråk mellom LSK og Vålerenga?? Jeg mener, snakker vi ikke om et av de mest notoriske oppgjørene i Norge?

Jeg ser svært sjelden film, men på relativt kort tid har jeg nå sett to:

Der Untergang: Den om Hitlers siste dager i bunkeren. Utrolig godt spilt, og et troverdig dokument som gir et bilde av hvor ubegripelig sjuk han og folka han omga seg egentlig var. Beste scene; den hvor frau Göbbels forgifter sine egne barn.

Populærmusikk fra Vittula: Om å vokse opp i Nord-Sverige, hvor man hverken er svensk eller finsk, men noe midt i mellom. Barnemishandling, fyllefest, puling, rock n' roll og lengten etter å stikke av langt vekk er noen av stikkordene. Pluss en sjuk, sjuk bygdetulling ved navn Ryssi-Jussi.

Begge kan anbefales sterkt. Og begge kan være ganske sterke filmer.