Hei verden!

Tilsynelatende har det vært stille sommertid som Watcher of the Skies, men nøyere inspeksjon avslører at antall kommentarer på vm-spillet har vokst seg mot hundre. Altså ingen hvil for den slemme, men heller intense fotballdager. Men alle gode ting har en ende, og den 9. juli ble Italia kronet som verdensmestre, for første gang siden 1982. Jeg vet ikke, men det kan virke som jeg er det eneste som faktisk unner Italia denne seieren. Ikke at jeg har heiet på gjengen siden starten av mesterskapet, for det har jeg ikke, og heller ikke at det er fordi Zidane gjorde det han gjorde. Men jeg har i en del år hatt en slags fascinasjon for italiensk fotball, serie A og mine favoritter; Internazionale. I det hele tatt finnes det haugevis av navn på den italienske fotballstjernehimmelen som kan få beundringen i gang: Cannavaro, Martins, Toldo, Adriano, Pirlo, Toni, Kaká og så videre.. Det har selvfølgelig også en sammenheng med Championship Manager.

Så har man alt snakket om kynisk italiensk forsvarsfotball, grisete spill og skuespillere. Men har ikke Portugal en spiller med kallenavn "hollywood" i sin første-ellever? Og hvordan vant Hellas VM for to år siden? Vel, du har Totti som spytter og hopper på folk, Materazzi som provoserer og holder, og Di Canio som gjør fascist-hilsen når han scorer. Men så har du vel også Roy Keane som takler i knehøyde, Zidane som skaller eller stempler liggende spillere, og Gazza.. Kanskje vi kan være enige om at fotball ikke er en gentlemanssport lenger? Selvfølgelig kan man ikke unngå hele saken om fotballskandalen i Italia. Men slik jeg ser det er det to sider ved VM-gullet i så måte. Både den siden som gir medaljen en emmen bismak av juksemakere og som lett kan ta mye av æren og "fortjentheten" vekk fra prestasjonen, men også den lyse siden midt oppi i hele gjørmen. Hvis noe kan være et plaster på såret, så måtte det være en VM-gullmedalje.. Slik sett var det egentlig litt fint at de vant, for det viser at italiernerne faktisk også kan spille fotball, og ikke bare drive lyssky mafia-aktiviteter.

Og ellers.. I skrivende stund er det lenge siden VM (forrige avsnitt er kladdet for flere uker siden), og dagene nå har vært preget av varmt vær, bading, jobb og leilighetsjakt. Til slutt har jeg da også fått meg et lite krypinn, nemlig et oppe i bakken ovenfor Kjeller. Jeg har full oversikt over flystripa, noe som lover godt for min slumrende flyinteresse. Pappa har også minnet meg på at det er et mindre flystevne der hvert år (eller i det minste av og til). Et bilde eller to av husværet kan jeg alltids legge ut når jeg får nett (og innventar) der nede, hvis noen skulle være interessert.

Mindre hyggelig, eller kanskje bare kjipt, er at om akkurat én måned så er skolen begynt. Da er jeg den ansvarlige(?) lærer for 28 6-klassinger, og høyst sannsynligvis vil jeg legge meg den kvelden med en svimlende følelse av å virkelig ikke ha den minste kontroll på hva i all verden det er jeg driver med. Jeg er litt nervøs kan du si. Noen må gjerne prøve å roe meg ned, men på svaiende grunn kommer jeg nok til å være til langt ut i mai neste år..

Vel, nok om det. Nå holder kroppen min omtrent 49.000 varmegrader, og snart skal jeg befinne meg under vann. Ikke rennende, men den stillestående typen.

Splosj!