fredag, desember 17, 2004


Henning Solberg har styring på rattet. Hvor har Petter Solberg (og alle andre) sin styring???

Den fyren som kom på dette bør få nobelprisen i biologi...

torsdag, desember 16, 2004


Åpne denne i et større cindu. Hadde den som bakgrunn på datamaskinen min en tid. Ganske morsom når man er fyllesyk...

Det drar seg til

Så er årets tredje siste onsdag ved en ende, og mitt opphold i Bergen by skal bare bli tre dager eldre for denne gang. Det er med andre ord på tide å handle julegaver, bli ferdig med siste eksamen og sette seg på toget hjem.

Jepp, jeg skal kjøre tog til Oslo. Og ja, det vil ta meg i beste fall åtte timer før jeg kan sette mine ustø ben på mitt hjemlige, kjære Eidsvolls vakre, snødekte(?) jord. Nå er det vel ikke så mye snø der lenger, men hvem vet, kanskje er det falt snø på lørdagskvelden. Når det gjelder det å reise med tog er det ikke en kollektivtransport jeg nyter særlig stor glede av. Min erfaring med NSB begrenser seg for det meste til lokaltog inn- og ut av Oslo, og et års helgependling fra min utpost på Kongsvinger når jeg lånte klær av Kongen (ikke Elvis). Det har også vært to hederlige stunts med lengre togreise, nemlig avreisen med nattoget fra Eidsvoll til Trondheim når jeg begynte i militæret og en togreise fra Kristiansand til Stavanger i forbindelse med lærerskolepraksis. Men utover det har jeg på det lengste sittet én time av gangen på NSB's nydelige røde togsett, kanskje ventende på "kryssende trafikk", kanskje ventende på grønt lys. Kanskje ventende på Dal stasjon.

Forresten underlig hvordan rutinesjargongene utviklet seg på de togene.. Hvordan enhver frase fra mikrofonen i taket var like forutsigbar som nye plater fra Shania Twain. "Neste stasjon er Eidsvoll, avstigning på høyre side." Eller klassikeren "dørene lukkes", som utviklet seg til å bli et knapt hørbart hiss.. Fra "Dørene lukkes" via "Døn luks" til bare "kss"... I våre dager, hvor lokaltogene ikke lenger er røde, men brå, er denne sjarmerende kuriositeten effektivt fjernet til fordel for en kjølig, avmålt kvinnestemme på bånd som distansert opplyser om at "dørene lukker". Ikke engang "dørene lukkeS", nei, de lukker! Det er jo grammatisk ukorrekt, hvis de på død og liv vil si "lukker" så får de fullføre: "dørene lukker seg", eller "Nå lukker vi dørene".
Hvis det var jeg som satt foran i toget skulle jeg tatt dette helt ut. Jeg ville kommet med uttalser som "dørene på dette toget vil nå lukke seg" eller "nå har vi tenkt til å lukke igjen dørene her". Kanskje jeg ville sagt "Nå er det like før jeg trykker på lukke-dører-knappen, så hvis du har tenkt deg av eller på, vil jeg anbefale å ta avgjørelsen ganske fort." Jeg ville også bemerket at "Neste stasjon som vi kjører inn på vil etter all sannsynlighet være Eidsvoll stasjon, Norges første, og det vil bli muligheter for å gå av toget på din høyre side."

Heldigvis skal jeg fly tilbake til Bergen. Ingenting er bedre enn å fly. Det er praktisk, raskt, billig, og verdens herligste følelse. Noen sier at hvis det var meningen mennesket skulle fly hadde Gud gitt oss vinger. Jeg tror han bare glemte vingene i farten, og gjorde det godt igjen med flyet noen år senere.

I morgen skal jeg kjøpe julegaver.
Jeg har forresten funnet ut at jeg gleder meg til jul. Det er det lenge siden jeg kunne si allerede i midten av desember, vanligvis kom julegleden enten lille julaften eller selve julaften. Jeg vet også at det jeg gleder meg til er:
  1. Å spise julemiddag
  2. Å slappe av i et varmt og godtluktende hus
  3. Å ta et bad (og ikke bare en dusj)
  4. Å treffe Anne Maren, Arne-Olaf, mamma, Dag, pappa, Renate og mormor igjen
  5. Å treffe Hannah (min halvt-årige niese)
  6. Å treffe Jon og Sara
  7. Å spise julekaker og drikke kaffe
  8. Å gi bort gaver
  9. Å få gaver :)

Legg merke til hvor langt ned på listen gaver kom.
Jeg lurer på om jeg ble voksen et sted underveis, uten å bli underrettet om det...

mandag, desember 13, 2004

One down, two to go

Vel, så har jeg hatt min første eksamen høsten 2004. Min første eksamen ved Høgskolen i Bergen. Min andre 2KJ eksamen. Og for å komme en del spørsmål i forkant (eller i etterkant, avhengig av når du leser dette):
  • Det gikk bra
  • Jeg svarte på alt
  • Jeg kunne svaret på alt
  • Jeg kunne gått etter en og en halv time
  • Den varte bare tre timer uansett
  • Jeg har hatt faget før
  • Jeg er fornøyd, uten å beskjedent legge skjul på det
  • Jeg krysser fingrene for en god karakter

Jeg lurer forresten på hvorfor disse punktene ikke kommer frem som punkter i den ferdig publiserte posten. De er nemlig punkter på skjermen min nå, og jeg hadde satt pris på om de fortsatte å være det. Men det dreier seg sannsynligvis om en eller annen form for punktmetamorfose her. Eller dårlig kode. Jeg tipper på metamorfosen. Det er et mye finere ord, og en bedre unnskyldning.

En annen ting jeg lurer på er hvorfor jeg skriver så mye feil på tastaturet. Det merkes kanskje ikke så godt her, men det er fordi jeg stadig retter på de feilene jeg har gjort. Det ser jo mye bedre og proffere ut når teksten er rett stavet og grammatisk lagt opp. Det sagt, jeg har sporet opp noen feil i mine tidligere poster. Dette vil det selvsagt bli en brutal slutt på.
Men dette med tastaturrotingen bekymrer meg litt. Kanskje skyldes det en overdreven tro på egne "touch" ferdigheter på tastaturet, eller kanskje jeg bare prøver å være raskere enn jeg er. Mye bom blir det i alle fall. La meg forsøke å illustrere det ved å skrive ordet "kanskje" uten å rette det etterpå:

knakje - knaskje - knaskje - kanskje - knaskje -kansjkje - kansekje - kanaskje - kanskje

Av 9 forsøk fikk jeg det rett to ganger. Ikke særlig imponerende. La meg så gjenta denne setningen uten å korrigere etter på:

"Av 9 forsølk fikk jeg det rett to ganskje. Ikke særlig imponerenede. La mmeg så gjenta denne setningen iyten å korrigere etterpå.-"

Ikke noe videre det heller. Regner med jeg har understreket poenget nå. Forresten ser jeg skadevirkninger av øvelsen på ordet "kanskje", jeg skulle skrive "ganger", men endte opp med "ganskje". Hvis du har forslag på hva "ganskje" er så post en kommentar.

En idé: lage liste over ord som burde vært noe. Kommer tilbake til dette, forlag til ord på listen mottas som kommentar.

Tilbake til det jeg ville begynne med; eksamen. Ikke at jeg skal si så mye om det, punktene (som ikke er punkter) taler for seg. Vil bare oppdatere om at jeg har en til i morgen, og den skal dreie seg om biologi. Her er noe av det jeg må kunne:

  • Livssyklusen til heterospore karplanter
  • Livssyklusen til isospore karplanter
  • Livssyklusen til en bladmose (Bjørnemose)
  • Livssyklusen til dekkfrøede planter
  • Skogen som økosystem
  • Myra som økosystem
  • Innsjøen som økosystem
  • Cellens oppbygning og funksjon (også til alle organellene)
  • Genetikk og arvelære

Nå skal jeg ikke gnåle mer om mine o-så-forferdelige eksamener. De refereres heretter til som "det unevnelige". Det er noe alle studenter har, og mine er tross alt enklere enn de aller fleste andre sine. De er jo videregående pensum...

La meg heller fortelle om hva ellers som har skjedd i livet mitt i dag.
Jeg sto opp klokken 0750 (veldig tidlig for en mann av mitt kaliber. Hvordan kan menn ha kaliber forresten? Er ikke det forbeholdt geværprosjektiler, og beskriver prosjektilets tykkelse? Jeg vil frabes å omtales som en tykk kule, og har fra nå av intet kaliber. Uttrykket "en mann av mitt kaliber" gir herved ingen mening og beskriver således like lite som uttrykkene "vakuum", "uendelighet", "kjæresten min bryr seg ikke om hva jeg har på meg" og så videre.

Etter det unevnelige som var ferdig klokken tolv satte jeg meg på skolen for å studere biologi, noe som vedvarte frem til omrent klokken fire. Deretter gikk jeg hjem (og hørte på mp3 spilleren min som spilte sanger for meg), snakket med John Olav om det unevnelige, og laget meg en pizza med pepperoni på (dvs satte den i ovnen). Denne begynte jeg å spise på ca 10 minutter senere. Siden den gang har tiden gått med til å spille gitar og se hva som har skjedd på internett. Og der har det ikke skjedd stort, derfor får jeg bidra litt.

Mine fremtidige planer er (foruten å overta verden - se forøvrig dette):

  • Spille mer CM4 (rykket opp til Serie C1A i går, ye!)
  • Poste og publisere dette
  • Laste ned mer ting og tang fra DC++
  • Skru av datamaskinen (jeg er stolt over at jeg greier det)
  • Legge meg
  • Snu meg til høyre, ta tak i dynen
  • Sovne
  • Drømme litt (kanskje om ei flott jente)
  • Våkne

Ja, det får være nok, vi tar det derfra når den tid kommer.

søndag, desember 12, 2004


Denne bilden skal jeg ha når jeg vinner i julekalenderen... (de neste 100 årene) She's a beauty!

Tester for å se om bildet går over...

Telle til to...

Ser at jeg nevnte bare én grunn og lovte to... Den andre var at det er eksamen i morgen. Vet ikke om det gjør denne dagen spesielt vanskelig, men tolk det som du vil. jeg velger å tolke det som at jeg er litt nervøs for at jeg ikke er nervøs. Så da er jeg jo nervøs likevel, og så går det fint. :)

Dan vanskelige andredagen

Da har det blitt søndag, og det er andre dagen. Egentlig er det vel den sjuende dagen, men siden denne bloggen starta i går er det andre dagen. Om den egentlig er særlig vanskelig kan vel diskuteres, men jeg kan nevne iallefall to grunner: Det er noe med det å følge opp en (god?) idé, akkurat som artister skal følge opp en god debutplate. Det er ikke alltid det lykkes. Sånn er det med skuespillere også, har premieren gått bra går det som regel til helvete den andre forestillingen. Så kanskje går det sånn med den siden du leser på nå også?

Det er lett å få en god idé, man overveldes av tanker og forestillinger om hva man kunne gjort. Så setter man i gang, men allerede etter en kort stund går man lei, eller glemmer hva man skulle gjøre eller hvorfor man gjorde det. Hvor ble det av den gode idéen? Det er vel en psykologisk effekt av noe slag, kanskje er det en form for prestasjonsangst ovenfor seg selv. At man ikke greier å toppe det man gjorde tidligere, eller ikke lenger "har det i seg" som det heter. Det kan fort være sånn med plater iallefall. Det er en lang liste over plateartister som har gitt ut en knallbra debutplate, og sjelden etterpå greid å komme i nærheten...

Artister der første plata var best:
  • Muse
  • Kaizers Orchestra
  • Morten Abel (NB: solokarrieren)
  • Tre Små Kinesere
  • Travis
  • Madrugada
  • Alanis Morisette
  • Jean-Michel Jarre (smerter meg å si det)
  • Kings Of Convenience
  • Ephemera (usikker her)
  • deLillos (ok, DETTE er å provosere, men tenk på det.. Hvilken plate er bedre?)
  • Weezer
  • Coldplay
  • The Cranberries

Selvfølgelig finnes det hederlige unntak, der første plata definitivt ikke var best, eller det kom store klassikere senere...

  • Neil Young
  • Dum Dum Boys
  • Genesis
  • deLillos (greit, måtte gardere meg her - Neste Sommer er jævlig bra.)
  • Seigmen
  • U2
  • Peter Gabriel
  • Paul Simon
  • Radiohead
  • Sigur Rós
  • Motorpsycho
  • Pearl Jam (provoserer jeg nå?)
  • Blur
  • Kraftwerk
  • R.E.M.

Denne lista er nok lenger enn den andre, men jeg gidder ikke understreke poenget videre. Uansett, det kan være vanskelig å følge opp hva du startet med, men greier du det er veien kort til genierklæring. Eller kanskje kortere.. Kanskje den svinger litt.. Kanskje den bare er en sti, eller muligens det ikke er noen vei i det hele tatt. OK, det er ingen garanti for å bli genierklært med å gjøre en ting to ganger etter hverandre.

Men jeg har allerede skrevet to dager på rad (og det er 12 dager igjen til jul) og det holder for meg. (ikke at jeg gir meg, men jeg er fornøyd!)

Planen virket forresten, jeg la meg litt senere enn jeg hadde planlagt (tror den var ca fem), og satte klokka på 11. Telefonen la jeg i vinduet (som er i underkant av to meter fra sengen). Da den ringte var jeg usedvanlig kvikk med å komme meg opp, og fikk skoflet (vet ikke om dette er et ord, men det burde det i så fall være) meg i dusjen, før sengen rakk å summe seg. Du vet, sengen har en egen evne til å rope på deg når den savner deg... Men jeg unnslapp denne gangen. Det lover godt for fremtiden, den må lære seg å være litt alene.

I morgen starter eksamensuken min, med kjemi som første eksamen. Nå har jeg nådd metningspunktet (ooh, kjemihumor) for lesing til denne driten her, så i dag bevilger jeg meg fri. Nå får det gå som det går. Jeg tror det skal gå greit, det blir verre på tirsdag og fredag. Iallefall fredag (fysikk) blir en utfordring, men det er et stykke inn i fremtiden fremdeles. Så i dag har jeg (etter slett og svært liten gjennomtanke) lagt disse planene:

  • Spille CM (trener for tiden Monza, i Serie C2/A, målet er Serie A innen 10 sesonger)
  • Besøke Roald
  • Spise middag (ostepølse? mmm... ostepølse!)
  • Spille litt gitar (fortsette å øve på Tonight's The Night og The Needle & The Damage Done)
  • Skrape luke 12 på min Flax Julekalender (har ikke vunnet ennå, men det kommer!)

Og det gikk slik med kalenderen: fikk 2*5000, 1*10 og 1*100.000. Figuren var en snømann. Da har jeg pr. dags dato:

  • 2 snømenn (trenger 11)
  • en engel (trenger 10)
  • en gave (trenger 6)
  • ett lys (trenger 5)
  • en stjerne (trenger 8)
  • 6 nisser (trenger 12).

Så det mangler litt, men jeg er på god vei til de 12 nissene som gir meg 500.000 blanke norske kroner. De trengs.

lørdag, desember 11, 2004

Heimkunnskapens skrekk

Her er en link jeg fant på en annen blogg. Han som postet der sa han hadde rullet rundt på gulvet og ledd ("ROFL") seg fillete. Det gjorde vel ikke jeg, men morsomt var det likevel... HVis du sitter i godstolen (eller vondstolen) og lurer på hva du skal ha til middag, eller bare har lyst på en snack; sjekk ut dette: http://www.candyboots.com/wwcards.html

Jeg tar intet ansvar.

Her er et bilde fra BT's webkamera, tatt i oktober en gang... Innholdet i bildet sier det meste.

Dette er meg (hvis du lurte)

Her er en test på å uploade bilder. Fant denne på VG-Nett. Synes den var litt artig...
(prøver igjen) Posted by Hello

Første post

Etter å ha lest på IT-avisen at ordet "blog" var 2004's mest oppslåtte ord har jeg bestemt meg for å lage min egen. Så velkommen (hvis du leser dette) til Ole Martin (meg) sin blogg. Hva en blog inneholder, eller akkurat hvordan man lager og opprettholder en vet jeg ikke så mye om ennå. Derfor vil den sikkert i starten ikke ha noe særlig med bilder eller annet snas, før jeg finner ut av hvordan jeg gjør det.

Hva skal jeg putte i min blogg? Det er forresten mye morsommere å skrive blog med to g'er, så jeg gjør det. I min blogg vil det kanskje være litt av det ene og det andre. Noen tanker, noen ideer, noen ingenting, noen tomme dager, noen frustrasjoner, noen gode tips? Tja, mulighetene er som de (hvem de?) sier: endeløse.

Så for å begynne:
I dag sto jeg opp ca kl. 1330. Ikke noe å være stolt av, men slik er det. Så la jeg meg rundt 0500 også da. I løpet av neste morgen må jeg ha greid å snu dette ekle døgnet tilbake, slik at jeg kommer meg opp kl 0800 på mandag. Da er det nemlig eksamen (i kjemi) og jeg må være i ship-shape. Det kan blir en vrien oppgave, men jeg ser for meg en plan. Jeg skal (prøve å) legge meg klokka fire i natt, og legge telefonen (som vekker meg) langt vekk fra senga. Den skal ringe klokka ti, og siden den ligger så langt unna må jeg stå opp for å skru den av. Kanskje jeg skal gjemme den også? Mens jeg da står der og irriterer meg over den høye pipelyden, og leter i skuffer og skap etter hvor den kommer fra, glemmer jeg den overraskende hendelsen at jeg faktisk har stått opp tre timer tidligere enn jeg gjorde dagen før. Så legger jeg meg tidlig (jeg er jo trøtt siden jeg har sovet lite), og har ingen problemer med å stå opp klokka åtte mandag morgen. Ferdig arbeid.

Jeg må rydde på rommet mitt snart, men det skjer nok ikke i dag. Det skjer sikkert ikke i morgen heller. Kjenner jeg meg selv rett, og det tror jeg at jeg gjør, vil jeg tro at dette rommet vil være ryddet fredag den 17. desember, utpå kveldinga en gang. Det er kvelden før jeg tar juleferie og forlater regntunge Bergen for denne gang.

Jeg har forresten bodd et halvt år i Bergen nå, og la meg si det; denne byen fortjener sitt rykte til hvert eneste punktum, trykk og stavelse i setningen som trengs for å fortelle om det ryktet. Det regner i Bergen. Mye. Det regner faktisk så mye her nå at folk sier at nedbørsrekorden for desember ble nådd allerede i går. Og da er vi (tell på fingrene om du vil) ikke engang halvveis i desember. Det ble rekord i september også. Den måneden regnet det faktisk så mye at gatene ikke kunne ta unna for alt vannet. Det regnet hva jeg vi kalle latterlig mye. Egentlig har det regnet hele høsten, så det er vel gjerne duket for nedbørsrekord i år...

Ok, nå legger jeg ut denne, må se hva som egentlig skjer her..