En sang eller ti.

Þetta er allt öðruvísi. Ég lifðum Í öðrum heimi, Þar sem vorum aldrei ósýnileg!

Noen har vel lurt på hva dette betyr? Vel, som man forstår er det islandsk og oversettes til noe sånt som "Dette er helt annerledes. Jeg levde i en annen verden, der jeg aldri var usynlig!"

Og hva ellers?
Nei, jeg er så lei skolen at jeg nesten kaster opp, jeg har ikke lyst på eksamen, og jeg har ikke lyst på jobb. Og så er jeg blakk. Hadde ikke råd til å handle på Kiwi i dag, så John Olav måtte legge ut for meg. Og siden trygda (les: lånet) kommer om en drøy uke sier det seg selv at det blir trange kår fremover. Da er det godt å vite at jeg har rømmegrøt i kjøleskapet og pannekaker i romtemperaturskapet! Billig og godt.. mmm

Jeg vet jeg har sagt at sånne ting er private, men nå har jeg hørt på Joanna Newsom i flere uker uten å gå lei.. En så merkelig, barnslig, uskyldig og vakker artist har jeg ikke hørt på så lenge jeg kan huske! Hun kan få deg til å både le og gråte i samme sang, og det kan jeg ikke si om så mange artister jeg vet om... Dessuten spiller hun på harpe, av den klassiske typen. Ja, kall det bare et fælt sviske-instrument, men da har du ikke hørt frøken (eller fru for alt jeg vet) Newsom spille på det. Kraftfullt og himmelsk er det! Ofte hører man mennesker som sier at de skulle ønske de var barn igjen, eller savner barndommen på en nostalgisk måte eller en annen, men selv har jeg liksom aldri tenkt sånn. Jeg har egentlig alltid vært fornøyd med å ha den alderen jeg har jeg, og likt det å bli eldre. Men Joanna Newsom fremkaller på en mystisk måte noe som lå glemt langt tilbake, og jeg gjetter på at det ikke bare gjelder meg. Hun synger så ekte og genuint barnlig at man får lyst til å sette seg på en stein og se ut på et jorde eller noe. Kanskje legge seg på ryggen og se på skyer. Og så skriver hun fryktelig bra: her er en av mine favorittter: (Flere tekster her.)

Cassiopeia

Feel the matress tense beneath me
like the muscle of nonsleepy;
Feathers flexing will defeat me,
and it vexes me completely.

And the hexes heat covertly
like a slow low-flying turkey
like a Texan drying jerky
but his meaty mitts can't hurt me

With my steely will compounded
in a mighty mound that's hounded
by the SNAP my steel string sounded,
just before your snores unwound it.

And in store are dreams so daring
that the night can't stop from staring.
I'll swim sweetly as a herring
through the ether, not despairing.

Go to sleep, you stunning sky;
gently creep cunning by:
A quiet hum is amplified
by your thumb, that you suck dry.

Hundred raging waters snare the lonely sigh.
Hold your breath and clasp at Cassiopeia.


Måten hun synger "com-plet-e-ly" i første vers er bare ubetalelig, og hva denne sangen egentlig handler om er utenfor min forstand, men jeg vil leve i den verdenen den kommer fra.
Jeg tror kanskje hun er en engel. Eller en alv. Kanskje hun ikke egentlig finnes i virkeligheten, men er en slags følelse med stemme?

Jeg tror sangen kanskje betyr "god natt".

*sukk*