mandag, februar 13, 2006

Avhengig av internett.

På fredag, når pakken fra NGT kom, var jeg selvfølgelig kjapp til å pakke opp og plugge inn (som alle gutter er). Men jeg ble også sittende og tenke litt, og det jeg tenkte på var min egen internetthistorie, som er lang og krokete...

Den første gangen jeg kan huske at jeg i det hele tatt var borti internett må ha vært ca medio videregående, altså 1995. Jeg kan ha sett det før, men det minnet som har brent seg fast var når klassen min var på omvisning på Universitet i Oslo. I en pustepause var vi samlet et sted hvor det sto et par datamaskiner, og siden datamaskiner alltid har vært spennende satte jeg meg ned ved en. Nå viste det seg at her var det internett, og jeg benyttet anledningen til å surfe rundt for å finne bilder av biler... Enkelte vaner forandrer seg visst aldri.

To år seinere var jeg i millitæret, og på brakka på Kongsvinger var det temmelig lite å finne på. Alternativene besto i å se på TV, spille billiard, reise til "byen" (Kongsvinger er ikke en by, selv om de påstår det selv), eller å sitte på bibiloteket og være på internett. Jeg husker at han (en soldat) som hadde ansvaret for biblioteket pleide å sitte der hele tiden og gjøre sitt beste for å saumfare internett for den mest grisete pornoen du kan tenke deg. Fremdeles er de tingene han "måtte" vise frem blant de ekleste tinga jeg har sett (han holdt seg heldigvis for god for mindreårig-ting). I tillegg lignet han på en hest, og var sykelig opptatt av championship manager. Jeg for min del brukte tiden på å lese nett-aviser. Pluss å finne bil-bilder.

Etter millitæret skulle jeg studere tenkte jeg, og ble innrullert ved HF fakultetet ved UiO. Studiene gikk temmelig ettertrykkelig i dass, men jeg fikk kjøpt ganske mange CD'er på den tiden... Jeg bodde i Sundet hos bestefar og bestemor, og bestefar hadde internett. Men siden han er som han er var det så og si umulig å få låne nettet. Derfor pleide jeg å stjele det (som den kjeltringen jeg er) hver gang han var bortreist, og det var han hver dag. Bestefar liker nemlig å jobbe (han gjør det ennå), og dermed var det fritt fram på nett mellom 10 og 4, med en liten pause i tolvtiden. Det var nå jeg oppdaget mIRC, og dette brukte jeg særdeles flittig. Jeg skaffet meg masse av det jeg trodde var "venner", som selvfølgelig bare var mennesker like nerdete som meg, men likevel var det her jeg traff min første kjæreste! Noen andre småflammer var det også, men Gøril fra Risør møtte jeg på sommeren i 1998. En kjedelig bieffekt fra denne tiden var at jeg (som den økonomiske tullingen jeg er) fullstendig overså det faktum at modemoppringing koster penger. Ergo fikk jeg en heller kjedelig telefonregning i fanget som kostet meg stort sett alt jeg tjente den sommeren... Men så lærte jeg vel kanskje noe? Neida, slett ikke.

Jeg flyttet etterhvert hjem igjen til Dokken, tok med meg et modem jeg hadde lånt, og plugget meg inn der også. mIRCingen fortsatte, og jeg traff to jenter til. Ei i Trondheim og ei i Kjøbenhavn (jeg har det med å finne dem langt unna). Ny telefonregning, dog ikke så grusom denne gangen, og ny flytting -denne gangen tilbake til Sundet. Snorre hadde internett, men siden vi nå var tre gutter som bodde sammen (jeg, Jon og Snorre) var ikke behovet for nett særlig stort lenger. Kanskje jeg rett og slett hadde gått litt lei...

Høsten 1999 reiste jeg til Sogndal for å studere (etter råd fra Anne Maren), og et nytt kapittel begynte. På min første hybel (hvor jeg bodde i to år) var det internett inkludert i leien, og selfølgelig ble det flittig brukt. Nå var Napster kommet opp, og jeg hev meg på bølgen med én gang. Mye av den musikken jeg lastet ned på denne tiden har jeg fremdeles på harddisken min. Seinere flytta jeg sammen med kjæresten min, var på internett i Stedjeåsen, mista kjæresten, og flytta sammen med Leif-Ole, i en kjellerleilighet UTEN internett!!

Hele det året, og det neste også (hvor jeg flytta nok en gang -det virker som jeg har brukt hele studietiden min på å flytte) brukte vi internett på datasalene, og takket være en USB-stick jeg kjøpte kunne jeg fortsatt laste ned, nå ved hjelp av LimeWire og Morpheus. Førstnevnte lever i beste velgående, sistnevnte har blitt borte. Etter sommeren var det flyttings nok en gang, denne gangen til Bergen, hvor John Olav hadde bredbånd i leiligheten. Første gang på bredbånd! Nå tok jeg opp igjen chatingen, men forskjellen var at jeg byttet fra IRC til MSN. MSN er litt snillere, i og med at man kun kan snakke med kontaktene sine. På IRC snakker man med hvem man vil, gitt at de svarer da.

Og ny flytting, innad i Bergen, og nytt bredbånd. Dette mista jeg like før jul i fjor (siden det ikke var mitt), og dermed røk jeg på min første internettløse periode siden våren 2004. Derfor var jeg kjapp til å bestille et nytt like over nyttår, og det kom på fredag.

Og her er jeg nå. Hva har skjedd underveis? Jeg har gått fra 17 år til 28, hatt fem forskjellige kjærester, blitt adjunkt, flyttet hjemmefra på skikkelig, og begynt å jobbe for penga, men jeg laster fremdeles ned bilder av raske biler. Og i en alder av 28 og 1/2 er jeg altså for første gang eier av mitt eget internett! Det har vært nedturer og det har vært oppturer, og tiden har gått fortere enn jeg kunne ønske meg. Men internett har fulgt meg hele veien, og denne gangen gir jeg ikke slipp på det. Som noen har sagt; fremtiden er trådløs...

3 kommentarer:

Jon Høgberg Baraas sa...

...Og derfor kommenterer jeg nå fra sofaen i stua. For meg er nåtiden trådløs. Deilig!

Øystein sa...

Amen... Jeg kommer dit forhåpentligvis etterhvert jeg også..

rj sa...

haha, først må jeg få meg linje... et lite stykke dit ennå....