tirsdag, mars 01, 2005

Veka, part 1

Jeg lovte at det skulle komme en oppsummering fra Veka her i dag, og jammen har det ikke blitt tirsdag, så da brøt jeg vel teknisk sett løftet mitt.. Men dette har vi snakket om før. Det er fortsatt mandag, og det er det helt til jeg legger meg. Så hvis jeg er våken hel til helgen igjen er det dermed mandag i fem dager. Tenk noe så trist! Men jeg skal ikke være så firkantet på det, la meg bare komme til poenget: klokka er tross alt tjue over ett (tenk at enkelte mennesker ikke bruker uttrykket "tjue over" eller "tjue på", det er jo det det heter), og jeg skal i praksis i morra. Jepp, det er den tiden på året igjen. Tiden da nervøse, lykkelige (hva vet jeg), trøtte, uskikkede og /eller entusisastiske lærerstudenter skal ut og bevise at de har noe i skolen å gjøre. Akkurat min rolle i den saken der har jeg diskutert før, så jeg vil ikke si mer om det, men jeg har egentlig ikke noe imot å være i praksis. Det er et sunt avbrekk fra kjedelig studering (eller vedvarende fyll for mitt tilfelle akkurat nå), og det er faktisk der man lærer noe. På skolebenken er det faktisk begrenset hva du kan lære. Tenk på hvorfor alle fag- eller håndverksutdanninger har en lærlingperiode. Det dreier seg om, for å si det med en kort klisjé som alle pedagogstudenter kjenner igjen, "learning by doing". Så denne praksisen skal nok gå greit. Men jeg skal være klar med opplegg om lysbrytning i morgen, og selv om det er klart kjenner jeg på meg at jeg ikke er klar. Så et poeng her da; jeg må opp tidligere enn vanlig (halv to) og dermed naturligvis legge meg før. Derfor kan jeg ikke skrive om alt som skjedde under veka i dag. Men jeg kan ta det fra til søndag, som det står noe om rett under her, så får vi ta det etappevis..

Veka 2005 begynte en onsdag. Den onsdagen hadde jeg kjemiundervisning, så dermed var det utelukket å reise opp da. Vi (jeg og John Olav) ville også ha med oss Pål, som hadde vært i begravelse, så det ble dermed å reise på fredag den 18. Vi hadde en lang tur foran oss, men heldigvis skulle vi tilbakelegge den i bil. Det er litt mer behagelig enn å kjøre buss, og så er man jo mye mer fleksibel da. Jeg hadde ikke sett Pål på lenge, for han hadde nemlig vært i USA (Orlando, Disneyland... det er noen som bare har det) så vi hadde mye å snakke om. Men, til John Olavs store fortvilelse (tror jeg), hva endte vi opp med å snakke mest om? Jo, som vanlig: poker. Men praten gikk løst i bilen, og vi koste oss alle mann. På Voss fant vi ut at vi skulle handle inn kveldens drikkevarer, slik at vi kunne poppe en eller to i bilen (selvfølgelig ikke John Olav). Vel inne i butikken klarte jeg å love dyrt og hellig at "denne Veka skal jeg ikke drikke så mye, jeg føler jeg har fått et dårlig rykte som jeg må gjøre noe med". Åh, Gud, det ryktet skulle vise seg å forsvinne lengre ned i helvete enn jeg hadde ønsket der og da..

Vi stoppet et par stopp underveis for å lette på øltrykket (bl.a. et minneverdig stopp midt i Lærdalstunnellen), men snart var vi i det som lenge var midt andre hjem: Sogndal. John Olav reise opp til Tarjei, som han skulle bo hos, og jeg og Pål reiste til Leif-Ole, Knut og Asbjørn som vi skulle være med (Elvebakken 13, der jeg bodde i fjor). Jeg vil tro det gikk omtrent ett minutt fra vi var innenfor døren til første ølkork gikk i været, og dermed var stemningen satt. Inne i stua satt Knut, Leif-O, Erlend og Geir Ove, og jeg fikk billettene mine. De rotet jeg vekk et kvarter senere, og fant dem igjen liggende oppå kjøkkenvifta like etter. Joda, dette tegnet bra! Konserten denne kvelden var med fire relativt ukjente band (Stonegard, Animal Alpha, Major Parkinson og ett til jeg ikke husker), men det var ikke derfor jeg var der denne gangen. Jeg valgte å benytte anledningen til å treffe igjen og hilse på gamle kjente, og jammen var det mange av de der! Jeg kunne knapt bedt om noe bedre.. Så derfra og ut gikk det som det pleier å gå, det ble både sent og tidlig og fuktig. Formen dagen etter var noget avslepet, men det plaget meg ikke så mye. Nå var det lørdag, og et av høydepunktene skulle spille: Venke Knutson og Real Ones. Denne konserten fikk jeg faktisk gratis ved å steppe inn som freelancer for min gamle arbeidsgiver, studentavisa Røynda. Så da var det jo greit. Jeg nevnte tidligere at førstnevnte var OK og sistnevnte fantastisk, og det står jeg ved. Har du sjansen til å se Real Ones live et sted, nøl ikke! De er mer enn verdt det, maken til entusiastitet har jeg ikke sett siden Cato Salsa Experience. Det sier litt om hvor gøy de hadde det at så og ingen hørte etter (alle kom for å se Venke Knutson - bare se, ikke høre), og de ble kastet øl på. En relativt hel øl, rett i ansiktet på felespilleren og bassisten, men de bare tørket det av seg, smilte, og spilte videre. De sa tilogmed at de hygget seg voldsomt. Enten er de utrolige til å ljuge, eller så har de en indre styrke som en gjennomsnitts Palestiner kunne misunne dem. Eller kanskje de bare elsker å drikke øl foret som kast? Vel, makalaust var det lell. Jeg gikk hjem, sikkert like sliten som alle andre der, men jeg var i allefall edru. Hjemme i Elvebakken satt Pål på sitt eget nachspiel, og brukte en time på å pusse tennene. Han var ikke like edru som meg.

Så dermed ble det søndag, og hva som skjedde den dagen har du allerede lest. Så da sitter vi igjen med mandag, men det er en helt annen historie (eller helt forskjellig er den ikke. Den er egenlig ganske lik).

Men det må bli seinere, jeg har ansvar for en sjette klasse i morgen, og er det noe jeg trenger å øve meg på så er det å ta ansvar for skoleklasser..
Så inntil seinere; tjola-hopp-tjola-hopp-tjola-hoppsasa!

2 kommentarer:

Jon Høgberg Baraas sa...

Nå venter vel ikke bare jeg på part 2, tenker jeg.

Anonym sa...

Jeg har holdt meg fast i lengre tid også. Hvor lenge må vi vente tro..?