mandag, mars 21, 2005

Påske i banken

Det er påske, sola skinner og snøen er hvit. Det er tilogmed nesten så Vorma fryser, så det er kaldt som man forstår (Vorma er elven som renner ut fra Mjøsa, og forbi her -den fryser så og si aldri, derav navnet Vorma = "den varme"). Jeg sitter i Sundet hos Jon og er alene hjemme fordi han er på jobb, men jeg bruker tiden til å høre på musikk, surfe litt og skrive på noen ting jeg må få ferdig snart. Så i samme slengen tenkte jeg at jeg burde gi litt lyd fra meg, siden det har vært noen dager siden sist..

Jeg vet ikke om det er synd eller morsomt å si, men siden jeg kom hit på torsdag har det ryket med mer enn en flaske eller to øl.. Vi har faktisk klart å bånne 1 kasse Miller, en sekser med Tuborg, en sekser med BareØl, og en sekser med et svensk folköl som heter Kung (eller Pung som vi har begynt å si). I tillegg fikk jeg en halvflaske Gran Sangre de Toro til maten i går (nam nam for en god vin). Den maten var forøvrig noe av det sterkeste jeg har vært borti! Jon hadde kutta opp kyllingbiter og stekt de i panna, og tilsatte nå en chilisaus med det svært treffende navnet Holy Cow - the mother of all chilis. Den levde opp til navnet sitt for å si det sånn, vi tok nemlig oppi litt mye, så på kjøkkenet var det snart ikke mulig å være. Vi bare nøs og snufsa om hverandre, så vi måtte utjevne retten med anseelige mengder honning. Men resultatet ble helt førsteklasses! Det smakte nydelig selv om vi var skjønt enige om at dette var en inder verdig.

Ellers har vi vært på en utflukt til et sted som betegnes som "dit alle over 60 går", nemlig Bokkedalen. Det ligger inni en skog og over en topp, og der kan man grille, koke kaffe og snakke med folk man ikke kjenner (i mitt tilfelle). Men stedet er visst berømt for sin gode stemning og gode samhold, og jammen fikk vi oppleve det også. Der ble vi spandert kaffe og kjeks på, og som takk spanderte vi pølser på de andre. Det var en skikkelig fin tur, med en halvtimes vandring i hver retning (fram og tilbake altså).

Ellers ble jeg vekt i dag av at noen ringte på døra. Jon (og Sara, og for øyeblikket altså også jeg) bor i en leilighet over banken, og den er stengt så det er bare de som har nøkler hit som har noe her og gjøre. Siden Jon er på jobb og Sara i Sverige valgte jeg derfor å ikke svare når det ringte her, og kort tid etter hørte jeg at det ringte på nede (eller ved siden av -jeg er ikke sikker) også, og da luktet jeg lunta tror jeg. Nede er det nemlig bare kontorer og ingen som bor, og like etter satte to mennesker (en gutt og ei jente, relativt unge) seg i en bil og kjørte vekk. Jepp, Jehovas Vitner hadde vært på besøk og måtte reise videre uten å ha frelst noen i Sundgata 1.

Så dermed har vi kommet frem til dagen i dag, og hva den bringer kan man bare gjette seg til. Jeg gjetter på snakking fra ca 15.15 til 17.50, biltur til Dokken, hjemmelagd pizza, TV-titting +snakk, og soving. Jepp, I'm goin' home.
Så, inntil neste gang: tudelu! (to the loo?)

1 kommentar:

Hege sa...

... men selv om Vorma aldri fryser til, var det på den mamma'n min lærte å gå på skøyter. Og falle uti isvann, might I add...

God påske!