lørdag, mai 20, 2006

Fornuft og følelser

Jeg leser at Opel nå har en etterfølger til Opel Corsa klar, og posisjonerer den til å konkurrere mot Peugeot 207, Toyota Yaris og Renault Clio blant andre. Selvfølgelig er det naturlige konkurrenter, det er ikke noe problem i det. Bilen har naturligvis også blitt større, det er heller ikke noe problem. Den må jo romme alt ekstrautstyret, tingetangene og naturligvis sikkerhetsutstyret som bileiere med tiden har blitt vant til. Alle biler vokser, det er bare slik det er.

Mitt problem går derimot som vanlig på designet. Jeg leste om bilen på DinSide, og siterer: "Opel har gitt nykommeren en mer markant og sikkert noe mer kontroversiell design." Og videre: "[...] designen på Astra er jo sprek nok den også uten at Corsa egentlig fremstår som en slags "mini-Astra". Merkeidentiteten mellom modellene er mindre markant enn hos Peugeot. Til de to sitatene sier jeg 1) feil, og 2) uenig, men inne på noe.

For så til det generelle. Jeg godtar altså at biler vokser. Lenge har jeg syntes det er noe stort tull som fører til at modellene jobber seg for langt opp i segmentene og skaper problemer for modellene ovenfor, samt at man skaper et behov for å fylle på med mindre modeller i bunnen. Men jeg innser at dette henger sammen med folkets krav til utstyr av mer eller mindre viktighet. Jeg godtar derimot ikke at biler innenfor samme merke/produsent skal se like ut, kun (tilsynelatende) begrenset av lengde. Designere og ledere snakker om at "designmessige kjennetrekk" skal knytte merkets DNA mellom modellene, slik at du automatisk vet at du har f.eks. en Peugeot foran deg. Tullprat sier jeg. Hvorfor må en 207 og en 607 dele de samme trekkene? Under metallet kan jeg forstå det bedre (kostnadssparing etc.), men så lenge bilmerket synes på panseret vil de som gidder å bry seg se at vi snakker om en Peugeot.

Renault er et godt eksempel. Finn eller søk frem et bilde av en Mégane. Så titter du på Scenic, Grand Scenic, Espace og Grand Espace. Ta gjerne en titt på Clio og Modus også, når du først er i gang. Ser du noen likheter? Eller kanskje jeg burde spørre; ser du noen forskjeller? Det er svært fristende å tenke seg at man går inn hos en Renault forhandler og forteller at man "skulle hatt en bil rundt 4,5 meter. Hva har du som passer?" Dette er slikt som skjer når en designer hos fabrikken får en god idé. Den realiseres på en konseptmodell, designet overføres til en av volummodellene i stallen, og hvis det lykkes så sprer det seg som et virus rundt til de andre modellene etterhvert som de sjekkes inn for oppdateringer. Enderesultatet er at de alle sammen ser nokså like ut. Og Renault er ikke de eneste synderne i denne klassen. Audi, Mercedes, Nissan, Peugeot, Seat, Skoda, Opel, Volkswagen og Volvo er like ille de også. Ser du forskjell på en A3 Sportback og en A4 Avant på avstand?

Tenk på hvilke biler som virkelig skiller seg ut. Jeg snakker ikke om Ferrarier og sånt, det er ikke interressant nå. Husker du gamle Peugeot 406 coupé? Eller hva med Huyndai Coupé, Toyota MR2, Nissan Micra, Smart ForTwo eller BMW 1-serie? Nå skal jeg vel legge til at også alle BMW'er plutselig ble veldig kantete så fort Chris Bangle ble stueren, men de ligger fremdeles et par hoder foran de andre. Poenget er at de bilene som huskes er de bilene som har et originalt konsept eller utseende. Det er derfor vi minnes bilene fra 60- og 50-åra så godt; den gangen var alle bilene forskjellige. For å trekke inn en superbil, hva hadde Lamborghini Countach vært hvis den var nesten helt lik Lamborghini Espada (fra samme år)? Superbiler skille seg ut for å eksistere, men hvorfor er "vanlige" biler unntatt den regelen? Hadde vi husket Citroën DS på samme måte hvis den ikke var såpass grunnleggende forskjellig utseendemessig (og teknisk) fra samtidige biler som den var?

Peugeot 406 var designet av Pininfarina. Uavhengige designere brenner for å skape noe som er annerledes, å gjøre noe som ikke er gjort før. Det er slikt som dytter designtrenden fremover. Selvfølgelig kan det skje innad i en fabrikks egen designerstall også, men etter utvalget å dømme ser det ikke ut som noe som favoriseres. Istedet legger man vekten på å jakte etter "gjenkjenningsfaktoren" samtidig som man ikke havner for langt bak konkurrenten. Tenk tilbake til når den første Ford Focus kom. "New edge" het designen, og spredde seg raskt i Ford-stallen. Så spredde den seg til alle de andre produsentene også, for ingen ville vel bli sett på som gammeldagse og umoderne. Særlig ikke i design og utseende, som tross alt er noe av det første en bilkjøper ser på når han/hun skal velge bil.

Og dermed mener jeg at flere bilprodusenter har kjørt seg opp i en blindgate ved å gjøre modellene sine for like hverandre. På den måten står ikke valget mellom hvilken modell du vil ha, men heller hvilket merke du vil ha. Dernest hvilket segment du behøver (antall unger osv.) og hva du har råd til. Hva med å appellere litt mer til individualistene? Noen produsenter har skjønt det, Nissan Micra er for eksempel temmelig ulik mye annet på veiene. De aller fleste Toyota-modellene er forskjellige fra hverandre. Sistnevnte er forresten snart verdens mestselgende bilprodusent, kan designdifferensieringen være en årsak? Toyota har ikke bare en bil til alle behov, men også til enhver smak. For å si det på en annen måte; de som kjører en Yaris trenger ikke tenke at de sitter i en billig, nedkrympet Avensis (og omvendt). Den tanken er ikke like enkel i en 207 eller ny Corsa.

Så, tilbake til start. Den nye Opel Corsa er ikke kontroversiell. Den er kliss lik de andre modellene i stallen, og den er skremmende lik et forsøk på å ikke falle utenfor flokken av småbiler på tre meter. Så får folk velge Opel (og ikke Peugeot eller Volkswagen) på grunnlag av hvilke verdier Opel står for. Og her passer det med et siste eksempel: Volkswagen har en bil som heter Phaeton. Hørt om den? Sett den noengang? Nei, tenkte meg det. Den selger ekstremt lite, mye fordi Audi A8 er et enormt bedre valg. Men VW bryr seg ikke, og hvorfor? Jo fordi Phaeton ble produsert for å endre folks oppfatning av Volkswagen. Konsernet (som også eier Audi - og dermed også A8) har penger nok til at sviktende salg ikke betyr noe. Men kanskje tenker en eller to der ute, som har sett bilder av bilen, at den ser skikkelig tøff og pen ut. Tøff, pen og luksuriøs. Alt et ledd i planen om at folk flest skal assosiere VW med eleganse, teknisk overlegenhet og klasse. Verdier VW før ikke var forbundet med, men som nå siver inn hos mange. Nye Passat for eksempel? Stilig bil, ikke sant? Og oppfatningen om "folkebilen" og god driftsøkonomi har ikke blitt borte på veien. Har man ikke råd til en Phaeton (eller en Passat) så er derimot veien til en Golf eller Polo ganske kort. For dette er jo også Volkswagen'er som bør reflektere de samme verdiene som flaggskipet.

Så får det heller være det samme med at en Phaeton, en Passat, en Jetta, en Golf, en Polo og en Lupo er forskjellige størrelser av stort sett samme bilen. Eller hva? Tenk selv, hva er det som gjør at du ønsker deg en BMW 3-serie? Kan det tenkes at det har med 5-serien og 7-serien å gjøre, men at de blir for dyre?

Bilindustrien er preget av intens rivalisering og et beinhardt marked. Samtidig selger de et produkt som skal appellere både til fornuft og følelser, et vanskelig krav å matche i kampen for å selge nettopp sin bil. Fornuften blir fort en teknisk sak, men hva med å appellere litt mer til følelsene? Jeg tror det ikke ville skadet med litt større variasjon enn utover motorstørrelser og lengde på bilen.

4 kommentarer:

Jon Høgberg Baraas sa...

En ting skal sies om Toyota: de har laget et design som alle bilene følger i større eller mindre grad, samtidig som man ser helt klar forskjell. Dermed er det lett å se at det er en Toyota, samtidig som man ikke sitter igjen med det inntrykket at en Yaris er en liten Avensis. Corolla Verso er for eksempel en ganske annerledes bil enn Corolla. De ser relativt like ut, men er likevel mye mer forskjellige enn for eksempel Passat og Golf, selv om det altså er snakk om to versjoner av samme bil (Corolla).

Erlend sa...

Grunner til at man skal hlde seg unna Opel Corsa, 2000-modeller, 1,2l motorer:

- De starter ikke
- Når de først starter, så stopper de i fart
- Batteriet blir fort tomt
- Når batteriet er tomt og man vil fikse det så kortslutter batteriet
- Rutene faller ut og man må opperere HELE den elendige døren i 2 timer før man får fikset det
- De mangler alltid EN skrue ett eller annet sted

Grunner til å kjøpe Opel corsa:

- Når den stopper på fjellet kan en snill pappa med stor bil låne en henger å komme å hente både deg og bilen.

SÅ DET SÅ!


(hmm...det var godt :)

Erlend sa...

..og så ryker giret

Hege sa...

...og for øvrig er det automatgir, så det er et helvete å få den i gang...