lørdag, desember 10, 2005

Mamma og Pappa

Hvorfor omtaler alltid mamma'er seg selv i tredje persjon? For eksempel, "Nå skal mamma..." eller "Hun skal bare..." Er det bare navnet vårt som er forbundet med "jeg" begrepet? Fordi navnet er unikt, mens mamma-navnet er noe alle mødre har? Eller er det et forsøk på innprente et ord hos barna våre? Den teknikken fører egentlig bare til at barna knapt vet hva foreldrene heter. Min mor heter Berit, men "Berit" høres ut som noen andre enn mamma. Det samme gjelder Øivind. Øivind kunne vært en venn eller en kollega, men pappa er noe annet. Øivind er bare noe han bruker rundt andre mennesker. Omtrent som Fantomet.