Det drar seg til

Så er årets tredje siste onsdag ved en ende, og mitt opphold i Bergen by skal bare bli tre dager eldre for denne gang. Det er med andre ord på tide å handle julegaver, bli ferdig med siste eksamen og sette seg på toget hjem.

Jepp, jeg skal kjøre tog til Oslo. Og ja, det vil ta meg i beste fall åtte timer før jeg kan sette mine ustø ben på mitt hjemlige, kjære Eidsvolls vakre, snødekte(?) jord. Nå er det vel ikke så mye snø der lenger, men hvem vet, kanskje er det falt snø på lørdagskvelden. Når det gjelder det å reise med tog er det ikke en kollektivtransport jeg nyter særlig stor glede av. Min erfaring med NSB begrenser seg for det meste til lokaltog inn- og ut av Oslo, og et års helgependling fra min utpost på Kongsvinger når jeg lånte klær av Kongen (ikke Elvis). Det har også vært to hederlige stunts med lengre togreise, nemlig avreisen med nattoget fra Eidsvoll til Trondheim når jeg begynte i militæret og en togreise fra Kristiansand til Stavanger i forbindelse med lærerskolepraksis. Men utover det har jeg på det lengste sittet én time av gangen på NSB's nydelige røde togsett, kanskje ventende på "kryssende trafikk", kanskje ventende på grønt lys. Kanskje ventende på Dal stasjon.

Forresten underlig hvordan rutinesjargongene utviklet seg på de togene.. Hvordan enhver frase fra mikrofonen i taket var like forutsigbar som nye plater fra Shania Twain. "Neste stasjon er Eidsvoll, avstigning på høyre side." Eller klassikeren "dørene lukkes", som utviklet seg til å bli et knapt hørbart hiss.. Fra "Dørene lukkes" via "Døn luks" til bare "kss"... I våre dager, hvor lokaltogene ikke lenger er røde, men brå, er denne sjarmerende kuriositeten effektivt fjernet til fordel for en kjølig, avmålt kvinnestemme på bånd som distansert opplyser om at "dørene lukker". Ikke engang "dørene lukkeS", nei, de lukker! Det er jo grammatisk ukorrekt, hvis de på død og liv vil si "lukker" så får de fullføre: "dørene lukker seg", eller "Nå lukker vi dørene".
Hvis det var jeg som satt foran i toget skulle jeg tatt dette helt ut. Jeg ville kommet med uttalser som "dørene på dette toget vil nå lukke seg" eller "nå har vi tenkt til å lukke igjen dørene her". Kanskje jeg ville sagt "Nå er det like før jeg trykker på lukke-dører-knappen, så hvis du har tenkt deg av eller på, vil jeg anbefale å ta avgjørelsen ganske fort." Jeg ville også bemerket at "Neste stasjon som vi kjører inn på vil etter all sannsynlighet være Eidsvoll stasjon, Norges første, og det vil bli muligheter for å gå av toget på din høyre side."

Heldigvis skal jeg fly tilbake til Bergen. Ingenting er bedre enn å fly. Det er praktisk, raskt, billig, og verdens herligste følelse. Noen sier at hvis det var meningen mennesket skulle fly hadde Gud gitt oss vinger. Jeg tror han bare glemte vingene i farten, og gjorde det godt igjen med flyet noen år senere.

I morgen skal jeg kjøpe julegaver.
Jeg har forresten funnet ut at jeg gleder meg til jul. Det er det lenge siden jeg kunne si allerede i midten av desember, vanligvis kom julegleden enten lille julaften eller selve julaften. Jeg vet også at det jeg gleder meg til er:

1. Å spise julemiddag
2. Å slappe av i et varmt og godtluktende hus
3. Å ta et bad (og ikke bare en dusj)
4. Å treffe Anne Maren, Arne-Olaf, mamma, Dag, pappa, Renate og mormor igjen
5. Å treffe Hannah (min halvt-årige niese)
6. Å treffe Jon og Sara
7. Å spise julekaker og drikke kaffe
8. Å gi bort gaver
9. Å få gaver :)

Legg merke til hvor langt ned på listen få gaver kom.
Jeg lurer på om jeg ble voksen et sted underveis, uten å bli underrettet om det...