Det er lett å få en god idé, man overveldes av tanker og forestillinger om hva man kunne gjort. Så setter man i gang, men allerede etter en kort stund går man lei, eller glemmer hva man skulle gjøre eller hvorfor man gjorde det. Hvor ble det av den gode idéen? Det er vel en psykologisk effekt av noe slag, kanskje er det en form for prestasjonsangst ovenfor seg selv. At man ikke greier å toppe det man gjorde tidligere, eller ikke lenger "har det i seg" som det heter. Det kan fort være sånn med plater iallefall. Det er en lang liste over plateartister som har gitt ut en knallbra debutplate, og sjelden etterpå greid å komme i nærheten...
Artister der første plata var best:
- Muse
- Kaizers Orchestra
- Morten Abel (NB: solokarrieren)
- Tre Små Kinesere
- Travis
- Madrugada
- Alanis Morisette
- Jean-Michel Jarre (smerter meg å si det)
- Kings Of Convenience
- Ephemera (usikker her)
- deLillos (ok, DETTE er å provosere, men tenk på det.. Hvilken plate er bedre?)
- Weezer
- Coldplay
- The Cranberries
Selvfølgelig finnes det hederlige unntak, der første plata definitivt ikke var best, eller det kom store klassikere senere...
- Neil Young
- Dum Dum Boys
- Genesis
- deLillos (greit, måtte gardere meg her - Neste Sommer er jævlig bra.)
- Seigmen
- U2
- Peter Gabriel
- Paul Simon
- Radiohead
- Sigur Rós
- Motorpsycho
- Pearl Jam (provoserer jeg nå?)
- Blur
- Kraftwerk
- R.E.M.
Denne lista er nok lenger enn den andre, men jeg gidder ikke understreke poenget videre. Uansett, det kan være vanskelig å følge opp hva du startet med, men greier du det er veien kort til genierklæring. Eller kanskje kortere.. Kanskje den svinger litt.. Kanskje den bare er en sti, eller muligens det ikke er noen vei i det hele tatt. OK, det er ingen garanti for å bli genierklært med å gjøre en ting to ganger etter hverandre.
Men jeg har allerede skrevet to dager på rad (og det er 12 dager igjen til jul) og det holder for meg. (ikke at jeg gir meg, men jeg er fornøyd!)
Planen virket forresten, jeg la meg litt senere enn jeg hadde planlagt (tror den var ca fem), og satte klokka på 11. Telefonen la jeg i vinduet (som er i underkant av to meter fra sengen). Da den ringte var jeg usedvanlig kvikk med å komme meg opp, og fikk skoflet (vet ikke om dette er et ord, men det burde det i så fall være) meg i dusjen, før sengen rakk å summe seg. Du vet, sengen har en egen evne til å rope på deg når den savner deg... Men jeg unnslapp denne gangen. Det lover godt for fremtiden, den må lære seg å være litt alene.
I morgen starter eksamensuken min, med kjemi som første eksamen. Nå har jeg nådd metningspunktet (ooh, kjemihumor) for lesing til denne driten her, så i dag bevilger jeg meg fri. Nå får det gå som det går. Jeg tror det skal gå greit, det blir verre på tirsdag og fredag. Iallefall fredag (fysikk) blir en utfordring, men det er et stykke inn i fremtiden fremdeles. Så i dag har jeg (etter slett og svært liten gjennomtanke) lagt disse planene:
- Spille CM (trener for tiden Monza, i Serie C2/A, målet er Serie A innen 10 sesonger)
- Besøke Roald
- Spise middag (ostepølse? mmm... ostepølse!)
- Spille litt gitar (fortsette å øve på Tonight's The Night og The Needle & The Damage Done)
- Skrape luke 12 på min Flax Julekalender (har ikke vunnet ennå, men det kommer!)
Og det gikk slik med kalenderen: fikk 2*5000, 1*10 og 1*100.000. Figuren var en snømann. Da har jeg pr. dags dato:
- 2 snømenn (trenger 11)
- en engel (trenger 10)
- en gave (trenger 6)
- ett lys (trenger 5)
- en stjerne (trenger 8)
- 6 nisser (trenger 12).
Så det mangler litt, men jeg er på god vei til de 12 nissene som gir meg 500.000 blanke norske kroner. De trengs.
1 kommentar:
ja, å påstå at delillos er et av bandene der førsteplata var best var å provosere!! Ikke enig! Hva med alle de andre? Og er heller ikke enig med deg i at Neste Sommer er så genial... Er mye annet deLillos som er mye bedre!
Forøvrig måtte også jeg registrere meg for å kommentere bloggen din, så nå har også jeg min egen..
-Hege
Legg inn en kommentar