
Henning Solberg har styring på rattet. Hvor har Petter Solberg (og alle andre) sin styring???
Legg merke til hvor langt ned på listen få gaver kom.
Jeg lurer på om jeg ble voksen et sted underveis, uten å bli underrettet om det...
Jeg lurer forresten på hvorfor disse punktene ikke kommer frem som punkter i den ferdig publiserte posten. De er nemlig punkter på skjermen min nå, og jeg hadde satt pris på om de fortsatte å være det. Men det dreier seg sannsynligvis om en eller annen form for punktmetamorfose her. Eller dårlig kode. Jeg tipper på metamorfosen. Det er et mye finere ord, og en bedre unnskyldning.
En annen ting jeg lurer på er hvorfor jeg skriver så mye feil på tastaturet. Det merkes kanskje ikke så godt her, men det er fordi jeg stadig retter på de feilene jeg har gjort. Det ser jo mye bedre og proffere ut når teksten er rett stavet og grammatisk lagt opp. Det sagt, jeg har sporet opp noen feil i mine tidligere poster. Dette vil det selvsagt bli en brutal slutt på.
Men dette med tastaturrotingen bekymrer meg litt. Kanskje skyldes det en overdreven tro på egne "touch" ferdigheter på tastaturet, eller kanskje jeg bare prøver å være raskere enn jeg er. Mye bom blir det i alle fall. La meg forsøke å illustrere det ved å skrive ordet "kanskje" uten å rette det etterpå:
knakje - knaskje - knaskje - kanskje - knaskje -kansjkje - kansekje - kanaskje - kanskje
Av 9 forsøk fikk jeg det rett to ganger. Ikke særlig imponerende. La meg så gjenta denne setningen uten å korrigere etter på:
"Av 9 forsølk fikk jeg det rett to ganskje. Ikke særlig imponerenede. La mmeg så gjenta denne setningen iyten å korrigere etterpå.-"
Ikke noe videre det heller. Regner med jeg har understreket poenget nå. Forresten ser jeg skadevirkninger av øvelsen på ordet "kanskje", jeg skulle skrive "ganger", men endte opp med "ganskje". Hvis du har forslag på hva "ganskje" er så post en kommentar.
En idé: lage liste over ord som burde vært noe. Kommer tilbake til dette, forlag til ord på listen mottas som kommentar.
Tilbake til det jeg ville begynne med; eksamen. Ikke at jeg skal si så mye om det, punktene (som ikke er punkter) taler for seg. Vil bare oppdatere om at jeg har en til i morgen, og den skal dreie seg om biologi. Her er noe av det jeg må kunne:
Nå skal jeg ikke gnåle mer om mine o-så-forferdelige eksamener. De refereres heretter til som "det unevnelige". Det er noe alle studenter har, og mine er tross alt enklere enn de aller fleste andre sine. De er jo videregående pensum...
La meg heller fortelle om hva ellers som har skjedd i livet mitt i dag.
Jeg sto opp klokken 0750 (veldig tidlig for en mann av mitt kaliber. Hvordan kan menn ha kaliber forresten? Er ikke det forbeholdt geværprosjektiler, og beskriver prosjektilets tykkelse? Jeg vil frabes å omtales som en tykk kule, og har fra nå av intet kaliber. Uttrykket "en mann av mitt kaliber" gir herved ingen mening og beskriver således like lite som uttrykkene "vakuum", "uendelighet", "kjæresten min bryr seg ikke om hva jeg har på meg" og så videre.
Etter det unevnelige som var ferdig klokken tolv satte jeg meg på skolen for å studere biologi, noe som vedvarte frem til omrent klokken fire. Deretter gikk jeg hjem (og hørte på mp3 spilleren min som spilte sanger for meg), snakket med John Olav om det unevnelige, og laget meg en pizza med pepperoni på (dvs satte den i ovnen). Denne begynte jeg å spise på ca 10 minutter senere. Siden den gang har tiden gått med til å spille gitar og se hva som har skjedd på internett. Og der har det ikke skjedd stort, derfor får jeg bidra litt.
Mine fremtidige planer er (foruten å overta verden - se forøvrig dette):
Ja, det får være nok, vi tar det derfra når den tid kommer.
Selvfølgelig finnes det hederlige unntak, der første plata definitivt ikke var best, eller det kom store klassikere senere...
Denne lista er nok lenger enn den andre, men jeg gidder ikke understreke poenget videre. Uansett, det kan være vanskelig å følge opp hva du startet med, men greier du det er veien kort til genierklæring. Eller kanskje kortere.. Kanskje den svinger litt.. Kanskje den bare er en sti, eller muligens det ikke er noen vei i det hele tatt. OK, det er ingen garanti for å bli genierklært med å gjøre en ting to ganger etter hverandre.
Men jeg har allerede skrevet to dager på rad (og det er 12 dager igjen til jul) og det holder for meg. (ikke at jeg gir meg, men jeg er fornøyd!)
Planen virket forresten, jeg la meg litt senere enn jeg hadde planlagt (tror den var ca fem), og satte klokka på 11. Telefonen la jeg i vinduet (som er i underkant av to meter fra sengen). Da den ringte var jeg usedvanlig kvikk med å komme meg opp, og fikk skoflet (vet ikke om dette er et ord, men det burde det i så fall være) meg i dusjen, før sengen rakk å summe seg. Du vet, sengen har en egen evne til å rope på deg når den savner deg... Men jeg unnslapp denne gangen. Det lover godt for fremtiden, den må lære seg å være litt alene.
I morgen starter eksamensuken min, med kjemi som første eksamen. Nå har jeg nådd metningspunktet (ooh, kjemihumor) for lesing til denne driten her, så i dag bevilger jeg meg fri. Nå får det gå som det går. Jeg tror det skal gå greit, det blir verre på tirsdag og fredag. Iallefall fredag (fysikk) blir en utfordring, men det er et stykke inn i fremtiden fremdeles. Så i dag har jeg (etter slett og svært liten gjennomtanke) lagt disse planene:
Og det gikk slik med kalenderen: fikk 2*5000, 1*10 og 1*100.000. Figuren var en snømann. Da har jeg pr. dags dato:
Så det mangler litt, men jeg er på god vei til de 12 nissene som gir meg 500.000 blanke norske kroner. De trengs.