tirsdag, oktober 31, 2006

Det ringte nettopp på døra. Jeg åpnet ikke.

Når jeg kom hjem fra jobb i dag, etter tjue minutters sykkeltur i pistrende snøvær, møtte jeg to bittesmå spøkelser i følge med sin far (som ikke var spøkelse), hvor det ene etter en ørliten tenkepause snur seg mot meg, og spør gjennom to kulrunde utklippede øyne; "knask eller knekk?" Nå skal det vel være knep, sånt får man tilgi et lite gjenferd, men jeg fikk ikke svart annet enn: "jeg har ikke noe jeg, dessverre".

Jeg bestemte meg for at den neste heksa, spøkelset eller monsteret som ringte på skulle få resten av sjokoladen min som ligger på pulten. Jeg er uansett ikke så veldig glad i sjokolade lenger likevel. Men det ringte nettopp på døra. Jeg frøs helt fast og åpnet ikke.

Jeg må være tidenes dårligste til å glede andre på halloween. Dere skulle sett de spøkelsene...

1 kommentar:

Øystein sa...

Jeg har jo ikke ringeklokke engang..