tirsdag, april 18, 2006

Au!

Jeg har tydeligvis blitt gammel, for heretter er jeg redd for å skli på isen. Eller falle i det hele tatt. Da jeg skulle gå til toget klokka sju om morgenen hjemme på Eidsvoll var jeg 100 meter fra stasjonen da jeg merket at jeg befant meg på en frossen (eller frøsi som vi sier) vannpytt. Ganske snart mistet jeg balansen, og innså at jeg kom til å dette på ryggen (noe jeg har gjort én gang for mye det siste halvåret). Dermed tok jeg meg for, naturlig nok, for å dempe fallet. Problemet var at her var det strødd (bare ikke nok), og jeg kjente en stikkende smerte i håndbaken. Der satt det tre steiner, og jeg blødde ganske heftig. Jeg hadde relativt dårlig tid, og ikke noe papir, så blodet ble tørket med ermet på genseren, mens jeg hastet mot stasjonen og toalettet for å skaffe meg tørk. Der var det låst. Da var det ikke noe annet valg enn å holde hånda pent i ro og vente på det j*vla toget, og høre om jeg kunne få plaster. Noe jeg heldigvis fikk, og endelig gikk det an å få vasket såret og stelle meg litt.

For en fin start på dagen.

Det begynner å gro nå da.

Ingen kommentarer: